Faktaboks

Nils Bergslien
Nils Nilsen Bergslien
Født
26. februar 1853, Voss, Hordaland
Død
18. desember 1928, Eidfjord, Hordaland
Virke
Maler, tegner og billedhugger
Familie
Foreldre: Husmann Nils Larsen Bergslien og Sigvor Nilsdatter. Gift med Johanna Jacobsdatter Møkletun (18.6.1853–9.6.1921), datter av gårdbruker Jacob Møkletun og Ragna Johnsdatter. Brorsønn av Brynjulf Bergslien (1830–98) og Knud Bergslien (1827–1908).

Nils Bergslien var folkelivsskildrer, og ble i sin samtid kjent for sine mange nissebilder. Han utførte også en rekke utsmykningsoppdrag i hoteller o.l., hvorav de fleste ikke er bevart.

Han vokste opp på Vossevangen, der også de mer kjente kunstnerne i slekten, onklene Knud og Brynjulf Bergslien, og deres morbror, kartografen Odd (el. Aad) Knutsson Gjelle (1769–1840), hadde sine røtter. Da Nils var 16 år gammel, hjalp onklene ham til å komme til Christiania. Her gikk han på Knud Bergslien og Morten Müllers malerskole 1871–72, og ledsaget 1873 onkelen på en studiereise til Tyskland og Østerrike. Dit vendte han tilbake 1876–79, for studier ved kunstakademiet i München under professor Otto Seitz. Det ble også flere studiereiser i Norge: 1874 eller 1875 fikk han offentlig stipend til å foreta en studiereise i Telemark sammen med Gerhard Munthe, og 1880 reiste han sammen med billedhuggeren Axel Ender og den danske dikteren Holger Drachmann over Hardangervidda til Eidfjord. Her møtte Bergslien den jevnaldrende Johanna Møkletun. De giftet seg året etter, og ble boende i Eidfjord resten av livet, avbrutt av kortere opphold i Bergen og på Jæren.

Bergslien hadde utdannet seg som folkelivsskildrer, men hans styrke lå ikke først og fremst i de store tablåer eller de inntrengende psykologiske studier. Han hadde et våkent øye for de lattervekkende innslag i tilværelsen, og utnyttet dette i sitt valg av motiver fra norsk dagligliv, hvor både det barokt komiske og det godmodig karikerende er typiske ingredienser. Han produserte også et stort antall bilder med motiver fra eventyr og sagn; ikke minst ble nissen et yndlingsmotiv. Mange av nissebildene ble reprodusert som postkort, og 1886 utgav han en serie av dem i Nissealbum.

Opp gjennom årene fikk Bergslien en rekke utsmykningsoppdrag. 1886 laget han dekorasjoner til turistskipet Britannia, 1899–1900 dekorerte han flere rom i Hotel Norge og Café Boulevard i Bergen (ødelagt i bybrannen 1916) og i Tyssedal Hotel, og senere laget han de nasjonalromantiske dekorasjonene til spisesalen i Hotel Vøringfoss i Eidfjord (flyttet til Eidfjord kommunehus 1995). Han malte også flere altertavler, bl.a. i kirkene i Granvin og Oppheim, bilder med motiver fra norgeshistorien (Etter slaget på Stiklestad, Kong Sverre på Vossafjelli) og norsk litteratur (Åsgårdsreien) og en rekke portretter. Han var en habil tegner, og laget bl.a. tittelvignetten til vittighetsbladet Vikingen, foruten en rekke karikaturer. Han prøvde seg også som billedhugger, med portrettbyster, relieffer og medaljer.

Bergsliens tegninger og malerier vant stor popularitet, og etterspørselen – ikke minst fra utenlandske turister og nordmenn bosatte i utlandet – var til tider så stor at arbeidene ble rutinemessige og nærmet seg masseproduksjon. Til hans bedre arbeider hører maleriet Kyrkjeofring og relieffet Ridande Vossabrudlaup – det sistnevnte et minnesmerke over felespilleren Ola Mosafinn.

Kilder og litteratur

  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • M. Dagestad: Dei tre Bergsli-kunstnarane, Voss 1945
  • S. Hagemann: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • G. Danbolt: “Folkelivsmaleren Nils Bergslien – kunstner eller fremragende kunsthåndverker?”, i A. Borge (red.): Eit portrett av Nils Bergslien – kunstnar eller handverkar?, Voss 1993, s. 26–32

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Portrettrelieff (sm.m. Knud og Brynjulf Bergslien) av Magnus Dagestad, 1928; på gravmonument, Voss kirkegård