Teolog. Foreldre: Sogneprest Theodor Dahl (1874–1944) og Sigrid Aars (1870–1956). Gift 26.3.1939 med Birgit Marianne Rosencrantz (21.1.1907–18.8.1991), datter av stasjonsinspektør Melcher Abraham Leopold Rosencrantz (1853–1911) og Anna Persson (1864–1947).

Nils Alstrup Dahls virke spenner over store deler av 1900-tallet og de viktigste teologiske miljøer i Europa og Nord-Amerika. Han kombinerte teologi med en sterk samfunnsinteresse, han inspirerte prester så vel som radikale religionshistorikere, alltid selvstendig og uavhengig av skoleretninger. Han var alltid opptatt av sentrale teologiske temaer om Gud, Jesus og kirken, men stilte radikale spørsmål og var åpen for å bruke en rekke ulike metoder. Som skarp intellektuell og samtidig from kristen kan han ikke lett settes i bås.

Dahls bakgrunn var den norske embetsstand, med embetsmenn og akademikere i alle grener av slekten i mange generasjoner. Etter examen artium ved Bergen katedralskole 1929 begynte han på teologistudiet ved universitetet i Oslo og ble cand.theol. 1934. Sammen med bl.a. Einar Molland og Alex Johnson ble han preget av ny-ortodoksiens kirkelighet i 1930-årene. Samtidig følte han et sterkt slektskap med de store liberale teologer i slutten av 1800-tallet, bl.a. A. Schweitzer, W. Bousset, W. Wrede, og deres intellektuelle redelighet og vitenskapelige grundighet.

Under videre studier i Tyskland 1935–38 ble han klar over farene ved nasjonalsosialismen og var blant de første som skrev om dem i Norge. I Marburg studerte han hos Rudolf Bultmann, kanskje 1900-tallets betydeligste teolog, og det oppstod et gjensidig respektfullt forhold mellom dem.

Dahl tok doktorgraden 1941 på avhandlingen Das Volk Gottes, hvor han understreker sammenhengen mellom jødiske forestillinger og paulinske tanker om den kristne menighet. Tyske myndigheter beslagla store deler av opplaget, som dermed forsvant. Avhandlingen ble trykt opp igjen 1963 i forbindelse med 2. Vatikankonsils uttalelser om kirken som “Guds folk”. To dager før Dahl skulle disputere i september 1941 erklærte tyskerne unntakstilstand i Oslo, og dagen før disputasen ble universitetets rektor avsatt og flere professorer arrestert. Dahl fortsatte imidlertid å undervise (fra 1942 som universitetsstipendiat) til han ble avsatt våren 1944. Deretter var han flyktning i Sverige og underviste norske teologistudenter i Uppsala.

1946–65 var Dahl professor i Det nye testamente ved Universitetet i Oslo og en sentral skikkelse ved Det teologiske fakultet, bl.a. som dekanus 1954–59. Han spilte en viktig rolle for fakultetets uttalelse i den såkalte “helvetesstrid” mellom professor Ole Hallesby og biskop Kristian Schjelderup fra 1953. Hans egne standpunkter kom frem i artikkelsamlingen Rett lære og kjetterske meninger (1953).

Blant viktige arbeider fra denne perioden var hans vurdering av Bultmanns banebrytende Theologie des Neuen Testaments (1954), skrevet på oppfordring fra Bultmann selv. Dahl kritiserte ham for å miste forankringen i Jesu konkrete historie til fordel for interessen for det religiøse budskap i evangeliene. Samtidig var Dahl tidlig ute med å oppfordre til et nytt studium av den historiske Jesus (1953). Han understreket særlig betydningen av Jesu jødiske bakgrunn og hevdet at korsfestelsen av ham som “jødenes konge” var utgangspunkt for troen på ham som Messias, synspunkter som har inspirert senere forskning. Hans studier på dette feltet er samlet i The Crucified Messiah og Jesus the Christ: the Historical Origins of Christological Doctrine. Dahl la også frem viktige studier til Jesus-overleveringen i evangeliene, publisert som Jesus in the Memory of the Early Church.

Gjennom forelesningene kom hans store lærdom og brede oversikt over alle deler av teologien frem. Studentene satte pris på hans forelesninger, referater over forelesningene til Matteusevangeliet fikk et langt liv fra 1. utgave 1965 via mange opptrykk til nytt opplag 1998.

Dahl kombinerte hele tiden sin vitenskapelige innsats med en sterk kirkelig interesse. Som avisskribent og redaktør av Norsk Kirkeblad 1954–57 tok han aktivt del i den offentlige debatt. Han var formann i Norske Studenters Kristelige forbund 1946–53 og medlem av Det norske Bibelselskaps sentralstyre 1955–65, og deltok i arbeidet med en ny oversettelse av Det nye testamente beregnet på ungdom. Han engasjerte seg også i internasjonalt kirkelig arbeid som medlem av den teologiske kommisjon i Det Lutherske Verdensforbund (LVF) 1957–69, og han hadde ansvaret for bibelstudiet over Efeserbrevet ved det viktige LVF-møtet i Helsinki 1963.

Fra 1965 var Dahl professor i Det nye testamente ved Yale University i USA. Her kunne han utfolde seg i et større faglig miljø, og her kom hans største egenskap som lærer frem, evnen til å inspirere og lede unge forskere frem mot en ferdig doktoravhandling. For dette miljøet betydde også hans hustru, Birgit Rosencrantz Dahl mye. Dahl spilte også en viktig rolle for hele den nytestamentlige forskningen i USA ved å ta initiativ til et nytt forskningsfelt i regi av Society of Biblical Literature, et bredt studium av innflytelsen fra antikkens brevstil og -konvensjoner på Paulus' brev og teologi.

Da han gikk av som professor ved Yale 1980, ble Dahl igjen en sentral skikkelse i det teologiske miljø i Norge. Han var en inspirerende ressursperson både for studenter, doktorander og etablerte forskere. Dahl fortsatte sitt vitenskapelige arbeid særlig knyttet til Efeserbrevet og den tidlige kirkehistorie, bl.a. dåpstradisjonene, utviklingen av trosbekjennelser og overleveringen av Paulusbrevene. En rekke studier er samlet i Studies in Ephesians (2000). Han beholdt sitt kirkelige engasjement bl.a. for det protestantiske kloster hans datter, sr. Eva Dahl, har grunnlagt på Engen i Kolbu. Han tok også del i den offentlige kirkelige debatt, ikke minst i homofili-debatten, og avviste at Bibelen kan brukes som argument mot homofilt samliv.

Dahl var som få andre norske teologer internasjonalt anerkjent. Han var president i Studiorum Novi Testamenti Societas 1978–79 og Honorary President i Society of Biblical Literature 1979. Dahl var æresdoktor ved universitetet i Heidelberg (1963) og Lunds Universitet (1968), og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Dahl var preget av faglig nysgjerrighet og av en rikdom på ideer som han generøst delte ut, og en varme og interesse for mennesker. Dette skapte en sterk kjærlighet til ham hos hans mange venner og tidligere studenter. En av hans kollegaer fra USA karakteriserte ham treffende: “Nils is a Christian gentleman.”

    Publikasjoner (et utvalg)

  • Bibliografi i K. M. Hansen: Nils Alstrup Dahl. A bibliography of his writings 1935–1991, 1991
  • Das Volk Gottes. Eine Untersuchung zum Kirchenbewusstsein des Urchristentums, DNVA Skr. II 1941, nr. 2, 1941
  • Rett lære og kjetterske meninger, 1953
  • Kurze Auslegung des Epheserbriefes, Göttingen 1965
  • The crucified Messiah and other essays, Minneapolis 1974
  • Jesus in the memory of the early church, Minneapolis 1976
  • Studies in Paul. Theology for the early Christian mission (sm.m. Paul Donahue), Minneapolis 1977
  • Jesus the Christ. The historical origins of christological doctrine (red. Donald H. Juel), Minneapolis 1991
  • Studies in the Ephesians (red. David Hellholm og Tord Fornberg), 2000
  • N. A. Dahl: “Preface” i The crucified Messiah,1974
  • J. Jervell og W. A. Meeks: God's Christ and his people. Studies in honour of Nils Alstrup Dahl,1977
  • Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater,1990
  • Fotografi av ukjent fotograf, ca. 1976; Det teologiske fakultet, UiO