Skipsreder. Foreldre: Konsul Edvard Werring (1857–1949) og Gina Mathea Heyerdahl (1872–1948). Gift 4.3.1926 med senere overhoffmesterinne Else Wilhelmsen (29.4.1905–23.11.1989), datter av skipsreder Halfdan Wilhelmsen (1864–1923) og Ragnhild Oppen (1869–1952).

Som medinnehaver og senere seniorsjef i rederiet Wilh. Wilhelmsen utvidet Niels Werring rederiets virkefelt fra ren linjefart til andre forretningsområder, særlig tankfart.

Werring vokste opp i Kristiansund, hvor familien drev en av landets største klippfiskforretninger. Etter eksamen fra Kristiania Handelsgymnasium 1916 oppholdt han seg et par års tid i USA og deretter i Brasil, som representant for familiefirmaet. Tilbake i Norge startet han egen virksomhet i Kristiania, basert på handel med Sør-Amerika. Dessuten hadde shipping fanget hans interesse, men at han også ble skipsreder, skyldtes likevel giftermålet 1926 med Else Wilhelmsen, som var datter av skipsreder Halfdan Wilhelmsen. Halfdan Wilhelmsens eneste sønn, Willie Wilhelmsen, sa ved farens død 1923 nei til å bli partner i Wilh. Wilhelmsen, landets største rederi. Etter sterke ønsker fra Halfdan Wilhelmsens arvinger trådte Werring 1930 inn som fullverdig partner ved siden av Halfdan Wilhelmsens bror, kaptein Wilhelm Wilhelmsen, og høyesterettsadvokat Kaare Schøning.

Werrings opprinnelige rederiplaner var knyttet til tankfart, men han vant lite gehør for slike ideer hos hustruens onkel, kaptein Wilhelmsen. Riktignok hadde Halfdan Wilhelmsen før og under den første verdenskrig gjort rederiet til ubestridt leder i norsk tankfart ved siden av den stadig voksende linjefarten, men etter brorens død gikk Wilhelm Wilhelmsen viljefast inn for Wilh. Wilhelmsen som et av verdens ledende linjerederier, på bekostning av tank- og trampfart. Strategien ble fulgt strengt og konsekvent i mellom- og den første etterkrigstiden: “Kapteinens beslutning var fast. Den var tatt og skulle gjennomføres. Den nye medinnehaver måtte øve seg i tålmodighet. Og det ble vel en lang ventetid,” skrev K. Anker Olsen i hundreårsberetningen om rederiet Wilh. Wihelmsen.

1948 fikk Werring omsider gjennomslag for sitt syn, da rederiet kontraherte et tankskip for første gang på 30 år. M/T Tartar ble sluttet til så gunstig rate at byggeprisen var nedbetalt på 3 1/2 år, og flere tankskip de neste årene bekreftet at Werrings strategi var riktig. I tiden etter Suez-krisen 1956 viste rederiets 7 tankskip høyere fortjeneste enn 52 cargolinere til sammen. Med Werring som seniorsjef 1959–73 ble firmaets stilling som landets største og kanskje mest solide rederi konsolidert og utbygd. Etter at han gikk ut av rederiledelsen, var han daglig å finne på sitt kontor like til kort tid før han døde.

Werring trivdes ikke i rampelyset, men innehadde likevel flere viktige tillitsverv, hvor hans omfattende innsikt i internasjonal skipsfart og økonomi og hans kulturelle interesser og samfunnssyn kom til nytte. Han satt i styret i en rekke norske skips-, industri- og handelsselskap, bl.a. Norges Rederforbunds sentralstyre 1945–47. Av offentlige verv kan nevnes Valutakomiteen og Reformutvalget for utenrikstjenesten 1945–48. Hans kulturelle og sosiale engasjement kom til uttrykk gjennom innbudt medlemskap i Académie de Marine i Paris og styreverv i bl.a. Kunstindustrimuseet i Oslo, Nasjonalgalleriets Venner og Det Norske Radiumhospital. 1961 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og han ble også tildelt flere utenlandske ordener.

Leif B. Lillegaard har skildret Werring som “en av de menn som på mange måter iakttas som et litt fjernt fjell med en spiss topp, litt kjølig og utilnærmelig, som skikken var innen rederkretser i mange år, diskret, men alltid på plass, et av de mennesker vi ikke møter på gaten eller på restaurant og slett ikke på kino, et av de mennesker man “kjenner best av navn” – det er akkurat navnet som lyser, men personen er det bare et fåtall som kommer nær”.

  • HEH, flere utg.
  • K. Anker Olsen: Wilh. Wilhelmsen gjennom hundre år, 1861–1961, 1961
  • A. O. Johnsen: Kristiansunds Historie, bd. 5, Kristiansund 1963
  • C. S. Schilbred: Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg, 1970
  • A. Strømme Svendsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • L. B. Lillegaard: Over alle hav, 1986
  • Portrett av Per Krohg, u.å.; p.e