Dansk-norsk embetsmann og hagebrukspioner. Foreldre: Skogfogd Niels Jespersen og Christence Catherine Ovesdatter Wamberg. Gift 4.11.1768 i Stavanger med Susanne Sophie Saxe (1749 (døpt 1.6.)–28.8.1835), datter av kontrollør Peder Pedersen Saxe (1708–55) og Asseline Corneliusdatter Megeland (1713–53). Morfar til Georg Prahl (1798–1883); mormors far til Siegwart Blumenthal Petersen (1826–78); farmors morfar til Johan Brun (1864–1941).

Som byfogd i Kragerø og senere sorenskriver i Øvre Telemark var Niels Wamberg en typisk representant for opplysningstidens embetsmenn. Han arbeidet for å øke befolkningens kunnskap om åkerbruk og hagestell, og han søkte å forenkle rettergangen ved å veilede allmuen og begrense samtidens tiltakende prokuratorvirksomhet.

Wamberg vokste opp på Fyn og gikk på latinskolen og senere gymnasiet i Odense. Han ble student 1759 og tok dansk juridisk eksamen 1766. Sin embetskarriere begynte han som fullmektig hos amtmann Lachmann i Stavanger. Her fikk han bevilling som prokurator og drev en tid sakførervirksomhet i Stavanger by. 1769 ble han konstituert byfogd i Stavanger og året etter utnevnt til byfogd i Kragerø. Dette embetet skjøttet han frem til 1782, da han ble utnevnt til sorenskriver i Øvre Telemark vestfjellske sorenskriveri med sete i Kviteseid.

Niels Wamberg er kjent for sin virksomhet som folkeopplyser, hagedyrker og potetpredikant. Ved siden av å skjøtte sitt embete så han det som en oppgave å bidra til et bedre skolevesen, og han var spesielt opptatt av å øke befolkningens interesse for hagebruk og potetdyrking. Blant annet holdt han såkalte “oppmuntringstaler” på tingsamlingene, og på sin egen gård Sundby i Ytre Flåbygd drev han forsøksdrift, der bøndene selv kunne se resultatene av produksjonen. 1781 gav han ut boken Kort Underviisning om en Kiøkken Haves Anlæg og Dyrkning. Senere kom to såkalte Opmuntrings-Brev til Almuen, med praktiske råd om dyrking av produkter som lin og poteter, hvordan produktene kunne anvendes og om tiltak som kunne settes i verk for å bedre avkastningen i landbruket. Disse “oppmuntringsbrevene” var i realiteten bøker på 50–60 sider. Skriftene ble delt ut gratis i regi av Det kgl. danske Landhuusholdningsselskab.

Wambergs største prosjekt var å få i stand en planteskole på Sundby. For å finansiere virksomheten søkte han om et personlig lån fra den kongelige kredittkasse i København; søknaden ble anbefalt av amtmannen, men avslått. Wamberg greide likevel å etablere planteskolen ved hjelp av lån fra privatpersoner, men dette undergravde samtidig hans egen økonomi.

Som embetsmann har Wamberg fått et blandet ettermæle. Han karakteriseres som “en utmerket dyktig dommer og embetsmann”, men også som “en saare ilter og hidsig Mand”. Begge karakteristikker kan ha noe for seg. Han søkte å rettlede allmuen til å avstå fra lange og ørkesløse prosesser, som ofte ble tilskyndet av prokuratorer, en yrkesgruppe som han (til tross for at han selv hadde tilhørt den) karakteriserte som “en slags Græshopper, der forhen uforhindret haver opædt den arme Almue”. Som et ledd i å veilede allmuen i juridiske formaliteter forfattet han standardformularer for stevninger og rettslige innlegg, og han oppfordret folk til å føre prosessene selv.

Det er imidlertid tvilsomt om hans iherdighet førte til enklere saksgang og færre saker. Tvert om kan det se ut til at Wambergs noe fremfuse vesen og ønsket om å få sakene raskt gjennom rettsvesenet lett førte ham i konflikt med omgivelsene. For sin hissighet og til tider noe uvørne embetsførsel måtte han tåle gransking av offentlige kommisjoner, noe som resulterte i bøtelegging. I forbindelse med Lofthus-reisningen 1788 anklaget bøndene Wamberg for å ha krevd for høye sportler, men han gikk fri i den påfølgende granskingen.

  • Kort Anviisning til en Underdommers Forhold inden Retten, København 1775
  • Kort Underviisning om en Kiøkken Haves Anlæg og Dyrkning, for saavidt Almuen i Norge det til sin egen Fornødenhed kunde behøve, København 1781
  • Opmuntrings-Brev til Almuen i Øvre-Tellemarkens Sorenskriverie angaaende Landhuusholdningens bedre Indretning, København 1785
  • Andet Opmuntrings-Brev, især angaaende Lin- og Jordæble-Avlen, København 1788
  • H. Krog Steffens: Kragerø By's Historie 1666–1916, 1916, s. 244–245
  • Ehrencron-Müller, bd. 8, 1930
  • Finne-Grønn, bd. 1, 1932
  • Aa. Olsnes: Kviteseid bygdesoge, bd. 3, Kragerø 1987
  • K.-O. Masdalen: “'Den lille Guldsmed' i Kragerø og Risør, falskmyntner eller uskyldighet?”, i Aust-Agder-Arv 1994, Tvedestrand 1994