Faktaboks

Niels Scythe
Niels Jensen Scythe
Født
8. november 1727, Kristiansand, Vest-Agder
Død
18. mars 1811, Kristiansand
Virke
Embetsmann, samler og personalhistorisk forfatter
Familie
Foreldre: Trelasthandler, stadsløytnant Jens Scythe og Sidsel Jacobsdatter Bygland. Ugift.

Niels Scythe huskes i dag først og fremst på grunn av sin konflikt med bondeføreren Christian Lofthuus, men han var en respektert embetsmann i sin samtid og en betydelig personalhistorisk samler.

Scythe gikk på latinskolen i Kristiansand og ble dimittert derfra 1747. Han studerte ved universitetet i København og tok magistergraden der 1755. Han var hører (lærer) ved latinskolen i hjembyen 1754–63 og assistent ved styret for kolonivesenet i Slesvig 1763–70. Han ble utnevnt til fogd i Nedenes 1770 og gikk av med pensjon 1783, men fortsatte i stillingen inntil etterfølgeren overtok året etter. I tiden som fogd bodde han i Lillesand, som pensjonist først i Grimstad og de siste årene i Kristiansand.

I den historiske litteratur er Scythe kjent for sin strid og konkurranse med bondelederen Christian Lofthuus, til tross for at han gikk av som fogd to år før det store bondeopprøret på Agder i 1780-årene, det såkalte Lofthusopprøret. En stor del av Lillesand var blitt utskilt fra gården Lofthus, og før opprøret var det konkurranse mellom de to om å være fremtredende i lokalsamfunnet. Ved ofring i kirken var det selvsagt at fogden skulle gå først, men Lofthuus smatt inn og tok førsteplassen. Og ved innvielsen av en ny bro var det innlysende at fogden skulle være den første, men Lofthuus kom til hest og red over broen før fogden. Lofthuus hadde dessuten reist sak mot Scythe og generalveimesteren på grunn av ting- og kirkeveien som gikk over gården hans. Under opprøret kom det klager mot Scythe som til dels var preget av striden mellom fogden og Lofthuus. Det forhindret ikke at lensmennene i fogderiet ved avskjedsfesten 1784 gav Scythe en forgylt sølvpokal.

Muligens bidrog Scythes arbeid for bedre folkeopplysning, jordbrukets fremgang og forbedring av bøndenes kår til at han hadde en viss popularitet blant bøndene. Det å sette bondens fremgang i fokus var imidlertid ikke noe spesielt for Scythe, det var typisk for den fysiokratiske læren og opplysningstankegangen som preget embetsstanden på den tiden. Gjennom medlemskap i Landhusholdningsselskapet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim bidrog de til utdeling av premier, bl.a. til bønder som økte produksjonsgrunnlaget på gårdene sine ved å ta i bruk nye metoder. Kvinner fikk også premier for ulike typer tekstiler. Scythe var medlem i begge selskapene; han foreslo hvem som skulle ha premier i sitt distrikt og kunngjorde ved trykte bekjentgjørelser hvem som var blitt tildelt premier og belønninger i fogderiet, selv etter at han var gått av. Han anbefalte også at Lofthuus skulle få premie, og 1796 sørget han for at skipsbyggmesteren Halvor Riiber i Øyestad fikk Kongens gullmedalje.

Scythe begynte tidlig å samle på bøker og manuskripter. Da han døde, bestod boksamlingen av minst 1000 bind, foruten kart og dokumenter. Ved dødsboauksjonen ble det spredt på en rekke kjøpere. Noe av det har senere funnet veien til norske og danske biblioteker og samlinger. Scythe interesserte seg særlig for topografi, statistikk og personalhistorie. Han utgav anonymt de første statskalendere for Norge for årene 1766, 1767 og 1768. For 1769 utgav han en kalender over “alle nulevende Lærere ved de høiere og nedrigere Skoler” i Danmark, Norge og hertugdømmene. I et dansk militært tidsskrift gav han en reisebeskrivelse gjennom Nedenes, Lister og Mandal til Stavanger amt på grunnlag av en egen reise 1789. I Christianssands Adresse-Kontors Efterretninger fikk han dessuten trykt personalhistoriske opplysninger anonymt.

At så pass mye ble trykt anonymt, og at også flere av hans manuskripter kan være trykt anonymt, gjør det umulig å utarbeide en fullstendig bibliografi. Mange av hans arbeider ble dessuten liggende utrykt. De viktigste av disse er videreføring av andres manuskripter. Etter oppfordring av biskop Kærup utvidet Scythe prost Michael Tyrholms bispekrønike, som gikk frem til 1733, og førte den videre frem til 1807. Manuskriptet er i Statsarkivet i Kristiansand. Biskop Spidberg hadde planer om å videreføre Erdman Jensens Kristiansands historie, men trakk seg tilbake da Scythe hadde planer i samme retning. Selv om Scythe samlet stoff til byhistorien, ble han aldri ferdig. Dessuten samlet han manuskripter om Lofthusopprøret og forsynte dem med egne notater. Manuskriptene finnes i Nasjonalbiblioteket i Oslo. 1797 laget Scythe et reisekart over Nedenes fogderi.

Scythe var ugift og hadde ikke livsarvinger. Ved gavebrev av 1793 gav han 25 riksdaler til Vestre Molands fattige. Renteavkastningen skulle gå til en av fattiglemmene som nøt godt av Kleins legat samme sted. Ved testament av 1811 skjenket han hele sin formue på 2286 riksdaler til stiftelsen Borger Enkers Trøst i Kristiansand.

Verker

    Et utvalg

  • Norges civile Stat, eller Fortegnelse over alle Kongelige Civile Æmbedsmænd og andre Betientere i Kongeriget Norge, indrettet efter ethvert Stift, saaledes som samme fandtes beskaffen ved 1766 Aars Udgang, anonymt, København 1767
  • tilsvarende for 1767 og 1768, København 1768–69
  • Danmarks og Norges samt Hertugdømmernes academiske, scholastiske og lærde Staat over alle nu levende Lærere ved de høyere og nedrigere Skoler, anonymt, København 1769
  • Kort Underrettning om dem af de gamle adelige Friiser, som have ejet og boet paa Gaarden i Landvig Sogn under Nedenæs Fogderi i Christiansands Stift, anonymt, i Christianssands Adresse-Kontors Efterretninger nr. 8 og 10/1791
  • Tabel over de Sognepræster som have været her ved Vestre Molands Præstegjeld siden Reformationen, anonymt, ibid. nr. 13–20/1794
  • Reise-Route til Lands igjennem Mandals og Listers Amter, i Det danske Krigsbibliothek 1796, s. 176–178
  • Efterretning om Doctorerne Johan Gottfried Erichsen og Peter Severin Garboe som Tillæg til Frimans bergenske Skribentere, i Minerva 1803, del 1, s. 147–152

Kilder og litteratur

  • J. Landgraff: Grimstadslægter, Grimstad 1892/1901
  • Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929
  • R. Bolling: Kyrkjeliv i Christiansands stift i attande hundreåret, Oslo 1947
  • K. Leewy: Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, Kristiansand 1956–85
  • K. Helland-Hansen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • J. A. Wikander: “Sørlandsk arkivtilfang i Vitenskapsselskapet i Trondheim”, i Agder historielags årsskrift 45, Kristiansand 1967
  • O. Degn: Landhusholdningsselskabets arkiv: Registratur over journalregistre, Århus 1971
  • M. Aase: Patrioter og bønder, h.oppg. UiT, 1987
  • arkivmateriale i Aust-Agder-Arkivet (Personaliasamlingen nr. 399), Arendal, i Det Kgl. Danske Landhusholdning Selskabs arkiv, Erhvervsarkivet i Århus, og i DKNVS' arkiv, Trondheim

Portretter m.m.

  • Portrett på medaljematrise av ukjent kunstner (signert B), u.å.; avstøpning i Aust-Agder-Arkivet og SA Kristiansand; gjengitt i N. Wergeland: Christiansands Beskrivelse, Kristiansand museum. Skr. 1, 1963, foran s. 17