Diplomat. Foreldre: Sogneprest, magister Niels Nielsen Griis (død 1704) og Boel (Bodil) Hansdatter (død senest 1686). Ugift.

Niels Griis tilhørte den dansk-norske embetsstanden, slik som denne utviklet seg etter innføringen av eneveldet. Han var prestesønn, men ble en fremtredende diplomat og var en lærd mann med sterke intellektuelle interesser.

Griis vokste opp i Sigdal. Det er lite som tyder på at slekten tilhørte noen av de adelige slektene med samme navn, selv om Niels Griis førte en av de utdødde slektenes våpen. Man vet ikke stort om hans oppvekst, men han må ha fått den nødvendige grunnutdannelse, da han 1688 ble immatrikulert ved universitetet i København. Hans mor var da død, og han hadde antakelig arvet en større pengesum etter henne.

Som alle unge menn av hans stand ønsket Griis å studere utenlands, og han drog ut på en lengre europeisk dannelsesreise. Hva han foretok seg på reisen er ukjent, men 1704 ble han utnevnt til dansk-norsk legasjonssekretær i Haag, underlagt sendemannen, etatsråd Hans Henrik von Støcken, som han kjente og muligens hadde vært i tjeneste hos tidligere.

Samme år ble Griis utnevnt til resident-sekretær i Brussel, hovedstaden i de spanske Nederlandene, omtrent det nåværende Belgia. Han ble avlønnet med inntektene av en spesiell skipsavgift.

Griis fikk en vanskelig diplomatisk post. Han ble tilsatt under den spanske arvefølgekrig, da de spanske Nederlandene var okkupert av franskmennene. Det var opprettet en egen regjering i Brussel, under ledelse av den franskvennlige kurfyrst Maximillian av Bayern. Griis' hovedoppgave var å kreve erstatning for alle de danske og norske skipene som ble oppbrakt av skip som hørte hjemme i de spanske Nederlandene. Dette var et stadig tilbakevendende problem under krig. Fra 1706 var landområdet okkupert av Nederland og England, og Griis ble akkreditert den regjeringen som disse maktene satte inn. 1709 ble han tildelt en skarp reprimande for ikke ikke å ha levert en eneste innberetning på mange år. Han ble 1710 beordret hjem for å avlevere sitt arkiv. Innkallingen var faretruende kritisk, men han klarte å rettferdiggjøre seg og vendte tilbake til Brussel, hvor han ble til fredsslutningen 1713, da hans embete ble overflødig.

Griis var deretter uten tjeneste i noen år og reiste en del i Europa. 1716 oppholdt han seg i Paris, hvor han møtte Ludvig Holberg, som i sin selvbiografi omtaler Griis som en nær venn.

Året etter ble Griis utnevnt til dansk resident i Haag, og han fikk samme år rangtittelen justisråd, fra 1730 etatsråd. Han bekledde embetet som resident til sin død, men fra 1731 med tittelen envoyé extraordinaire. Som diplomat arbeidet han mest med handels- og sjøfartssaker; saker som hadde stor betydning for og opptok både den dansk-norske og den nederlandske regjering.

Griis var en kunnskaps- og innflytelsesrik diplomat, og han var kjent for å kunne gripe en sjanse så snart denne bød seg. Han huskes imidlertid mest for sine store vitenskapelige og intellektuelle interesser. Han stod i vennskapelig forhold til en rekke lærde menn, og Torkel Klevenfeldt, som møtte ham 1742, beskriver ham som “en meget lærd Mand, stedse élevé og fuld af espirit”. Det angivelig nære vennskap med Ludvig Holberg beror imidlertid på en overdrivelse. Den ugifte Niels Griis stod også i vennskapsforhold til historikeren Hans Gram, og deres brevveksling er bevart.

Niels Griis hadde et stort og svært kostbart bibliotek, som ved hans død omfattet ca. 6000 bind. Dette etterlot han delvis til Utenriksministeriet og delvis til Sorø akademi. Dessuten opprettet han et legat på 4000 riksdaler som skulle underholde en student ved universitetet i København.

Nils Griis ble 1742 ridder av Dannebrogordenen. Han er gravlagt i den lutherske kirke i Haag.

    Ikke-publiserte verker

  • Brev til Hans Gram i Det kongelige Bibliotek, København
  • L. Daae: “Nils Griis, dansk-norsk envoyé i Haag”, i HT, bd. 10, 1888, s. 1–84
  • A. Glahn: “Nils Griis”, i Årbog for historiesamfundet for Sorø amt, 1926
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • A. Glahn: “Envoyé Nils Griis's Testamente”, i HT, bd. 30, 1934–36, s. 169–179
  • L. Lausen: biografi i DBL3, bd. 5, 1980
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Sigdal kirke