Kjøpmann, mesén og politiker. Foreldre: Kjøpmann Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837) og Cathrine Stuhr (1795–1872). Gift 1) 11.7.1850 med sin kusine Marie Wilhelmine Knudtzon (9.9.1831–17.9.1871), datter av kjøpmann William Leslie Knudtzon (1797–1848) og Margrethe Christine Lucie Kaasbøl (1799–1883); 2) 24.10.1872 med Caroline Nathalie Werring (8.6.1849–8.4.1935), datter av distriktslege Martin Tuxen Werring (1814–89) og Anne Kirstine Elisabeth Møller (1818–1905). Sønnesønn av Nicolay Hinrich Knudtzon (1757–1842).

Nicolay Heinrich Knudtzon var den ubestridte ener i Kristiansunds næringsliv gjennom store deler av 1800-tallet.

Knudtzon tilhørte en slekt som kontrollerte flere handelshus i Trondheim og Kristiansund. Han vokste opp i Kristiansund og ble sendt på handelsskole i Slesvig og deretter til Tyskland og Spania for å lære praktisk kjøpmannskap. Oppholdet ble avbrutt da hans far døde 1837. Knudtzon måtte i en alder av 21 år tilbake til fødebyen for å overta driften av farens forretning.

Tilstanden i firmaet var heller dårlig da han overtok, men Knudtzon viste seg raskt som en dyktig forretningsmann. Før han var fylt 30 år, hadde firmaet inntatt stillingen som det største handelshus i Kristiansund. Knudtzon bygde opp en svært stor formue. 1845 skattet han av 50 000 spesidaler, og 1875 var formuen økt til eventyrlige 675 000 spesidaler. I 1890-årene oppgis formuen til 18 millioner kr (eller rundt en milliard i dagens pengeverdi).

Knudtzon handlet med mange typer varer og var dessuten en betydelig skipsreder. Grunnlaget for hans store formue var likevel klippfiskhandelen. Hans styrke var særlig at han utviklet en rekke nye markeder for norsk klippfisk. Spesielt må det fremheves at han omkring 1850 klarte å skaffe seg innpass på markedene i Latin-Amerika i hard konkurranse med klippfisk fra Newfoundland. Etter flere mislykkede forsøk fant han frem til en emballasje som tok vare på den norske klippfiskens høyere kvalitet. Han ervervet en rekke fiskevær på Nordmøre, men med suksessen på eksportmarkedene var det behov for råvarer langt ut over det de lokale fiskefeltene kunne bidra med. 80–90 % av fisken han eksporterte, kom fra Nord-Norge. Knudtzon bygde opp et nett av informanter som holdt ham orientert om hvordan fiskerier og fiskepriser utviklet seg, så vel innen- som utenlands. Slik kunne han i en helt annen grad enn konkurrentene kjøpe og selge på riktig sted og til rett tid.

Bare 26 år gammel ble Knudtzon 1842 valgt inn i direksjonen for Christiansunds Sparebank, og her ble han sittende i hele 50 år, fra 1854 som formann. I en enda lengre periode (1849–92) var han leder av Christiansunds Handelsstands Forening, og fra etableringen av Kristiansunds Spareskillingsbank 1861 var han direksjonsformann også der. Med alle sine posisjoner og sin enorme kapital hadde han innflytelse på det meste av det som skjedde i Kristiansund i siste halvdel av 1800-tallet og spilte en viktig rolle som pådriver i det lokale næringslivet. Vel så stor innflytelse på byens liv hadde han trolig med sine generøse gaver til utallige formål.

Knudtzon var også politisk engasjert, satt i bystyret 1850–88 og representerte byen på Stortinget 1862–63 og det overordentlige Storting 1864; han var dessuten stortingssuppleant 1854, 1865–66 og 1877–79. Knudtzon ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1864 og til kommandør av 2. klasse 1891, og han var innehaver av flere utenlandske ordener.

“Konsulen” eller “Kristiansunds-kongen”, som Knudtzon spøkefullt ble kalt, hadde en posisjon i sin hjemby som det finnes få paralleller til i andre norske byer. Han ble høyt respektert av sine bysbarn, og han gjorde et imponerende inntrykk på sine mange gjester med sin “ytre apparisjon og noble personlighet”. Det var likevel ikke bare positivt for Kristiansund å ha en så dominerende person i spissen for sitt næringsliv. Det er blitt hevdet at han bevisst eller ubevisst bidrog til å hindre yngre krefter i å utfolde seg, og da han døde, opplevde byen en stagnasjon. Trolig hadde det også en betydning at Knudtzon var uten sønner som kunne overta forretningen. Mye av kapitalen forsvant derfor ut av byen.

  • Nogle Bemærkninger angaaende Fiskeværs- og Klipfiskforholde, Kristiansund 1890
  • O. Furu: “Nicolay Heinrich Knudtzon”, i Skilling-Magazin nr. 3/1888
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • O. Vollan: Den norske klippfiskhandels historie, Førde 1956
  • A. O. Johnsen (red.): Kristiansunds historie, bd. 4–5, Kristiansund 1958–61
  • J. A. Øien: Væreiersystemet på Nordmøre på 1800-tallet, h.oppg. UiB, 1979
  • J. Tvinnereim: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 1835–1920, 1992
  • J. S. Pettersen og S. P. Strandenes: Nicolai Knudsen, 1698–1785, hans descendenter og ascendenter, Bergen 1999
  • O. W. Williamsen: “Nicolay Henrich Knudtzon III”, i Årbok for Nordmøre Museum 2000, Kristiansund 2000
  • Maleri av Anton Dorph (trolig basert på fotografi fra ca. 1862), u.å