Boligkontrollør. Foreldre: Kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og Fanny Harriet Caroline Gamborg (1838–1926). Ugift. Søster av Olaf Broch (1867–1961), Lagertha Broch (1864–1952) og Hjalmar Broch (1882–1969).

Nanna Broch virket som boligkontrollør i Oslo Helseråd 1919–45, og har blitt den som gav mellomkrigstidens bolignød et ansikt. På sine lange turer til fots rundt i kjeller- og kvistleiligheter brukte hun kameraet flittig. Hun ville gi borgerne og de ansvarlige myndigheter umiskjennelige bilder av de umenneskelige forhold mange av hovedstadens borgere var nødt til å leve i. Resultatene av hennes virke er en rystende sosial dokumentasjon.

Hun ble født i Horten, og det sosiale engasjement var en del av hennes oppvekstmiljø og familiearv. Faren var kjøpmann, bryggeri- og bakerieier, moren var danskfødt. Søskenflokken var stor, men utdanning var høyt prioritert i familien. Nanna ble en av de første piker som tok middelskolen i Horten. Hun ble student 1901 og gjennomgikk senere en skole for sosialt arbeid i Berlin. En tid arbeidet hun for fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg, og under den første verdenskrig for Provianteringsrådet. Da det ble lagt ned, begynte hun ved Kristiania Helseråd som boliginspektør, 40 år gammel. Heretter kom hun til å vie seg boligsaken som en livsoppgave. Hun satset særlig på arbeiderkvinnene, og arbeidet ivrig for å få dem til å stille krav til sine boliger.

Ifølge folketellingen 1920 bodde over 20 % av befolkningen i overbefolkede leiligheter. I 1920-årenes Oslo levde 1/4 av innbyggerne i ettromsleiligheter, gjennomsnittlig 3,5 personer i hver. 1200 kjellere var bebodd, halvparten erklært ubeboelige. Nanna Broch brukte tall og slående statistiske sammenligninger, så vel som rørende enkelthistorier og lysbilder som ikke skulle levne tvil om problemets betydning for de rammede. I agitasjonen viste hun hvordan en rekke sosiale problemer hang sammen med bolignøden: helse, familieliv, skolegang og lekemiljø, sykepleie og eldreomsorg, rusproblemer og kvinnemishandling.

Hun var ikke bare opptatt av at det skulle bygges nye boliger, men at folk skulle bruke det arealet de hadde fornuftig. I 1923 arrangerte hun sin første utstilling i lånte lokaler i Deichmanske bibliotek. Her ble det vist eksempler på praktisk og vakker innredning i små hjem. Norsk brukskunst ble foretrukket for tunge møbler, plysj og nips. 1927 bidrog hun til å danne foreningen Østkantutstillingen, og på en kommunal tomt på Ankertorget ble et eget utstillingshus reist året etter. Mer enn 90 utstillinger kom hun til å arrangere her. Av de mest kjente var “Flaskeberget”, som satte fokus på alkoholismens svøpe i mange arbeiderhjem. En daglig ølflaske kostet like mye som et ekstra rom, beregnet hun. Utstillingen “Vasshølet” handlet om kvinnenes slit med vannbæring.

Nanna Broch regnet statistikk, brukte sine egne skapende evner og knyttet til seg lokale og anerkjente kunstnere for å slå fast og visualisere sine kampsaker. Hun bodde selv i utstillingens annen etasje, og inviterte hver mandag til lysbildeforedrag eller diskusjonsmøter. Engasjementet vistes igjen i arbeiderkvinnenes krav: menneskeverdige boliger, hvert menneske sin seng og vannledning til kjøkkenet ble kampsaker i mellomkrigsårene. Etter den annen verdenskrig fikk Nanna Broch se de fleste av sine kampsaker gjennomført. På 80-årsdagen ble hun hedret med boken Nanna Broch – For boligsak og hjemmets trivsel. Hun levde ugift og døde i januar 1971, 91 år gammel.

  • Nanna Broch – For boligsak og hjemmets trivsel, opptrykk av div. artikler, 1959
  • Østkantutstillingen, div. utstillinger, muligens lagret ved Oslo Byarkiv
  • Social håndbok for Norge, 1936
  • Norges filologer og realister, 1950
  • Nanna Broch – For boligsak og hjemmets trivsel, 1959
  • artikkel i Vestfold 22.10.1964
  • nekrolog i Arb.bl. 25.01.1971
  • Digitalarkivet, Hist. inst., UiB
  • SNL3