Lendmann. Foreldre: Ukjente.

Munån Biskopsson var sysselmann og senere lendmann for Håkon Håkonsson, for øvrig vet vi lite om ham.

Vi vet ikke noe om Munåns bakgrunn eller oppvekst. Navnet tyder imidlertid på at hans far kan ha vært biskop, og Ludvig Daae gjettet på oslobispen Nikolas Arnesson. Han hadde nær tilknytning til Ænes-slekten, der det sjeldne navnet Munån forekom.

Vinteren 1232–33 oppstod det mye uenighet mellom kongen og Skule jarl, og sagaen skriver at det aldri siden var full tillit mellom mågene. Utover i 1230-årene iverksatte kong Håkon flere militære tiltak for å sikre sitt nærvær på Østlandet. Skip ble bygd, Berget kraftig forsterket, Mjøskastellet ved Ringsaker i Mjøsa oppført. Høsten 1233 sverget de ledende menn på Østlandet ny hirdmannsed kun til kongen, til forskjell fra den gamle, hvor det også ble avlagt ed til Skule. Munån Biskopsson kan ha vært blant disse lederne. I det minste var han fra 1236 sysselmann på Opplandene, og det er i denne egenskap han ved flere anledninger fremtrer i kildene, lojal mot kongen.

Da hertug Skule 1239 tok kongsnavn, hadde Munån den viktige syslen på Hedmark. Han forlot imidlertid denne av frykt for Skules menn og drog til Valdres. Der traff han Ogmund Krøkedans, og sammen drog de til Oslo. Der beskyldte kongsmennene dem for å være redd vårbelgene, men de svarte at de hadde for få folk dersom hertugen skulle komme nordfra. Siden drog de opp i landet og nord i dalene, og Munån var i Gudbrandsdalen da de fikk beskjed om at Skule var på vei sørover. De forflyttet seg til Hedmark, hvor de støtte på Skules måg Alv fra Løvestad. Han ble omringet i kirken, men Munån og Ogmund drog videre til Oslo da vårbelgene var ventet. De sendte beskjed om vårbelgenes bevegelser til Knut jarl og lendmennene i Viken, og en stor hær ble dratt sammen. Munån omtales ikke under slagene ved Låke eller i Oslo, men med bakgrunn i hans ombud og fysiske tilstedeværelse på Østlandet må vi kunne anta at han deltok. Det blir da nærliggende å tenke seg at Munåns innsats på ingen måte kan ha vært noe å skrive om, og hans fravær i kildene styrker heller ikke muligheten for at han spilte noen fremtredende rolle.

Fra 1240 omtales ikke Munån i kildene før han som lendmann trer frem under kroningen av Håkon Håkonsson 1247. I prosesjonen bar han og Sigurd kongssønn hver sin kongestav (septer), på den ene var det et gullkors, på den andre en ørn av gull. Under gildet som fulgte vigselen, deltok Munån under første servering ved kongens bord sammen med blant andre kong Håkon Unge og Knut jarl. Hans sentrale posisjon både under prosesjonen og i gildet har medført spekulasjoner omkring hans bakgrunn. Dersom Ludvig Daaes teori om at biskop Nikolas Arnesson var Munåns far, og at han var gift med Ragnrid, en av Skule jarls døtre, medfører riktighet, innebar det svogerskap med kong Håkon og fyrstelige aner på farssiden.

Noe endelig bevis på dette kan selvfølgelig ikke legges frem. En slik bakgrunn kan imidlertid forklare at en mann som nesten er totalt fraværende i kildene – i en periode da konfliktene var mange og mulighetene for å fremheve seg store – utnevnes til lendmann og innehar en slik sentral posisjon under kroningshøytidelighetene. Likhetstrekkene med Knut jarl er iøyenfallende: Han maktet heller ikke å hevde seg i kraft av sine evner, men fikk på grunn av sin byrd en sentral rolle ved høytidelige anledninger. Men uavhengig av hvilken far han hadde, må vi kunne slå fast at Munån Biskopsson ikke markerte seg som en sentral politisk eller militær aktør under Håkon Håkonsson.

  • Håkon Håkonssons saga,Norges kongesagaer bd. 4, oversatt av F. Hødnebø, 1979
  • L. Daae: “Munaan Biskopssøn og fru Rangrid Skulesdatter”, i HT,rk. 3, bd. 3, 1895, s. 412–423
  • O. Kolsrud: biografi i NBL1, bd. 9, 1940