Skipsreder, jurist og politiker. Foreldre: Skipsreder og kjøpmann Frederik Anton Petersen (1791–1830) og Inger Cathrine Pharo (1798–1884). Gift 5.10.1844 i Kristiansand med Cathrine (“Katinka”) von der Lippe (16.5.1824–25.10.1890), datter av biskop Jacob von der Lippe (1797–1878) og Ingeborg Erichsen (1800–80). Sønnedatters sønnesønns sønn av Anders Lauritzen Smith (ca. 1620–94); svigerfar til Fredrik Georg Gade (1855–1933) og Christian Sinding (1856–1951); tremenning av Laura Kieler (1849–1932, se NBL1, bd. 7).

Morten Smith-Petersen var som reder og organisasjonsmenneske en sterk forkjemper for modernisering og profesjonalisering av den norske skipsfarten; som politiker var han en prinsippfast tilhenger av frihandel og “skipsfartens selvstyre”. Han var også initiativtaker til opprettelsen av Det norske Veritas.

Smith-Petersens bestefar på morsiden, C. R. Pharo, var en av Grimstads fremste redere. Faren var skipskaptein fra Åsgårdstrand, som hadde kommet til Grimstad for motvind, giftet seg og blitt værende. Da han plutselig døde 1830, drev enken mannens handels- og rederivirksomhet videre, til sønnen overtok i slutten av 1840-årene etter å ha fullført juridisk utdannelse i København og tilbrakt en lengre periode i Frankrike. Virksomheten utviklet seg til å bli det største rederiet i Grimstad, etter hvert også et av de aller største i Norge. Rederivirksomheten ble kombinert med skipsbygging, etter at Smith-Petersen 1848 hadde kjøpt Hasseldalen skipsverft.

Smith-Petersen var stortingsmann 1859–60, 1865–66, 1868–69 og 1871. Han ble valgt som representant for byene Arendal og Grimstad. At han som borger i den minste og yngste av disse byene ble valgt til dette vervet, på tross av intens rivalisering byene imellom, er et tegn på hans sterke posisjon også utenfor hjembyen, særlig innen skipsfartskretser. På Stortinget hørte han til den konservative og liberalistiske kretsen omkring A. M. Schweigaard. Hans motstand mot statens inngrep i skipsfartens anliggender var så sterk at han 1857 gikk imot at det ble vedtatt en ny skipsfartslov overhodet. Jacob S. Worm-Müller kaller ham “den første reder som var bevisst skibsfartspolitiker”.

Det er likevel innen sjøforsikring og som initiativtaker til opprettelsen av et norsk klassifikasjonsselskap for skip, Veritas, at Smith-Petersen har satt dypest og mest varige spor. Hans innsats her må sees som et utslag av hans grunntanke om modernisering av den norske rederinæringen og hans sterke tro på at næringen selv skulle løse de problemer og utfordringer den stod overfor.

Smith-Petersen engasjerte seg tidlig innenfor forsikring – i begynnelsen som aktiv i Arendals Skibs-Assuranceforening, senere i “sin egen forening”, Agders Assuranceforening, stiftet 1854. Denne typen foreninger basert på samvirke og gjensidig assuranse var blitt opprettet flere steder i landet for å løse de umiddelbare behovene for forsikring av norske skip.

Men skipsfartsnæringen var inne i en rivende utvikling, og ikke minst den internasjonale fraktfarten skapte nye behov, som krevde nye organisatoriske og institusjonelle løsninger. I denne situasjonen engasjerte Smith-Petersen seg sterkt for forslaget om å opprette et eget norsk klassifiseringsselskap for skip, som han mente burde ha som mål å bli anerkjent på verdensbasis, en målsetting som for mange må ha virket utopisk. Bagrunnen for forslaget var at mange norske redere var misfornøyd med det ledende internasjonale klassifiseringsselskapet, det franske Bureau Veritas, fordi man mente det tok seg for godt betalt og fordi reglementet deres ikke var tilpasset norske forhold.

Det norske Veritas ble stiftet 1864 på et møte med representanter for regionale assuranseforeninger. Initiativet til stiftelsen var tatt av Smith-Petersen og lederen for Den første norske Assuranceforening, H. E. Møller. Møller ble valgt som selskapets første representantskapsformann; ved hans død 1867 overtok Smith-Petersen dette vervet. Det er disse to som sammen med selskapets første direktør, Nils Ihlen, gis mye av æren for at selskapet allerede på et tidlig tidspunkt ble en sentral og nyttig institusjon innen norsk skipsfart.

Morten Smith-Petersen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1868; han var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.

  • J. L. Landgraff: Grimstadslægter, 2 bd. i 1, Grimstad 1892–1901
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • Delphin Amundsen, 1947
  • J. S. Worm-Müller: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • H. With Andersen og J. P. Collett: Anchor and balance. Det norske Veritas 1864–1989, 1989