Popartist. Foreldre: Avdelingsoverlege Reidar Harket (1931–) og lærer Henny Katharina Johansen (1930–). Gift 11.2.1989 med modell Camilla Malmquist, ekteskapet oppløst 1998.

Morten Harket var som medlem i popgruppen a-ha med på å være første nordmann på toppen av de amerikanske hitlistene 1984. Sammen med a-ha har han oppnådd større internasjonal suksess enn noen annen norsk pop- eller rockgruppe, og han har satt seg i respekt som en vokalist med personlig stil og stor dyktighet.

Harket er født på Kongsberg. Faren var lege, men hadde også bakgrunn som dyktig pianist. Morten fikk tidlig musikk- og pianoundervisning, men viste som barn ingen stor interesse for å drive aktivt med musikk. Familien flyttet til Asker da han var fem år gammel. Oppveksten var preget av religiøs påvirkning både fra hjemmet og omgivelsene, bl.a. var han aktivt med i kristent ungdomsmiljø og begynte på teologistudier som han senere avbrøt. Harket ble etter hvert med i forskjellige rock- og popband og møtte tidlig i 1980-årene Pål Waaktaar og Magne Furuholmen i Oslo. Der ble han med i bandet Bridges sammen med dem og gav ut en plate med dette bandet. De tre dannet så trioen a-ha og flyttet til London for å satse på en musikkarriere.

Gjennom målbevisst satsing greide de å etablere bandet i Storbritannia. De fikk platekontrakt med det multinasjonale Warner-selskapet og gav ut en singelplate med tittelen Take On Me, som fikk en viss oppmerksomhet. Det var imidlertid først da en original og nyskapende video med samme melodi kom, at platen ble en stor suksess. Videoproduksjonen vakte oppsikt med sin kombinasjon av tegnefilm i en særpreget stil og levende bilder, og satte fart i radiospilling og platesalg. Take On Me ble en internasjonal storselger og brakte a-ha, som første norske gruppe noensinne, til topps på blant annet de amerikanske hitlistene. Selv om det var de andre to medlemmene av gruppen som laget musikken, var det frontfiguren Morten Harket det ble fokusert mest på. Han ble dyrket som ungdommelig popidol i stor stil og avbildet i utallige ungdomsmagasiner, kalendere, på postkort osv.

Gruppen fulgte opp Take On Me og det første albumet Hunting High And Low med flere plateutgivelser, og etablerte seg gjennom platesalg og store turneer over hele verden som en av popmusikkens suksessgrupper. Morten Harket begynte også å markere seg med sideprosjekter utenom a-ha, bl.a. spilte han og sang tittelmelodien i den norske filmen Camilla og tyven 1988, og han bidrog med en sang i filmen Coneheads 1993. Også som medlem av a-ha gav han et høyt profilert bidrag til filmmusikken, da gruppen 1987 laget tittelmelodien til James Bond-filmen The Living Daylights.

Morten Harket giftet seg 1989 med den svenske modellen Camilla Malmquist og fikk tre barn med henne. Paret ble skilt 1998. Mens a-ha hadde pause i det meste av 1990-årene, utviklet Harket en solokarriere, der han også i sterkere grad begynte å skrive sanger selv, gjerne i samarbeid med andre tekstforfattere. Han skrev selv musikken til sin internasjonale soloplate Wild Seed, som kom 1995 og som han mottok fire Spellemannpriser for. Han laget nå også plater med norske tekster, blant andre Vogts Villa 1996. Med platen Poetenes evangelium (1993), der tekstene er hentet fra forskjellige norske etterkrigsforfattere, leverte han en musikalsk dokumentasjon på sin religiøse interesse. Han engasjerte seg også offentlig i bl.a. humanitære spørsmål og for menneskerettigheter. Særlig kjent er hans engasjement for Øst-Timor.

Etter noen års pause kom gruppen a-ha sammen igjen mot slutten av 1990-årene, og Morten Harket opplevde igjen internasjonal suksess med gruppen, som nå hadde etablert seg med platekontrakt i Tyskland. Gjennom suksess for platen Minor Earth, Major Sky ble det igjen store konsertturneer i utlandet og et solid oppsving for gruppens karriere. Gruppen mottok både hedersprisen og prisen for årets video ved Spellemannprisutdelingen 2001.

    Plateinnspillinger (solo)

  • Poetenes evangelium, 1993
  • Wild Seed, 1995
  • Vogts Villa, 1996

    Plateinnspillinger (med a-ha)

  • Hunting High And Low, 1985
  • Scoundrel Days, 1986
  • Stay On These Roads, 1988
  • East Of The Sun, West Of The Moon, 1990
  • Memorial Beach, 1993
  • Minor Earth, Major Sky, 2000
  • Intervjuer med Morten Harket