Jazzmusiker. Foreldre: Kontorsjef Gunnar H. Larsen (1913–97) og bokholder Agnes Helene Kristiansen (1921–). Ugift.

Pianisten, arrangøren, komponisten og orkesterlederen Morten Gunnar Larsen har en spesiell plass i norsk jazz. Med ragtime, tidlig jazzpiano, karibisk og søramerikansk musikk som spesiale har han skaffet seg stort internasjonalt ry som en pianist med overbevisende musikalitet, frapperende teknikk, genuin innlevelse og solid kjennskap til musikkformenes historie og egenart.

Larsen begynte å spille piano i femårsalderen og utdannet seg i klassisk piano ved Norges musikkhøgskole 1974–78, men fattet tidlig interesse for tradisjonell jazz og ragtime. Han begynte sin jazzkarriere i Magnolia Jazzband 1974 og deltok på deres mange plateinnspillinger 1976–92. Sin første soloplate spilte han inn allerede 1975, Classic Rags and Stomps; den innbrakte ham Spellemannprisen (1976).

Foruten en rekke festivaloppdrag i Norge og utlandet har han siden 1977 årlig besøkt USA og turnert over det meste av kontinentet. 1979–81 hadde han base i New Orleans, var musikalsk leder for forestillingen One Mo' Time og spilte samtidig med New Orleans Ragtime Orchestra. 1982 gav han solokonsert ved New Orleans Jazz & Heritage Festival. Senere har han deltatt på konserter og forestillinger om Eubie Blake, Scott Joplin, Bessie Smith, Fats Waller og Kurt Weill, samt suksessforestillingen A ME-Morial, et musikalsk portrett av Jelly Roll Morton, laget sammen med danseren og vokalisten Vernel Bagneris og fremført i New York 1992–93. I sin endelige form fikk forestillingen tittelen Jelly Roll! The Music and the Man, og den har gjort stor lykke på teatre og konsertsteder i New York, Oslo, London, Berlin, New Orleans, Washington og Santa Barbara, California (1994–2001).

I Norge har Larsen, ved siden av Magnolia Jazzband, vært medlem av Canal Street Jazzband 1977–80, periodevis Ytre Suløens Jassensemble (plateinnspillinger 1978–90), Norske Rytmekonger 1984–89, Magnolia Quartet (utgått fra Magnolia Jazzband) og, ikke minst, det fascinerende Ophelia Ragtime Orchestra, som han med visse opphold har ledet siden 1977 og hatt stor suksess med så vel i Norge som i USA (tre turneer 1995–2001). I tillegg har Morten Gunnar Larsen spilt inn en rekke soloplater. Den foreløpig siste, Fingerbreaker (1998), kom ut på det internasjonale selskapet Decca. 1992 ble han tildelt norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Buddy-prisen; to år senere mottok han også New Orleans Workshop-prisen.

    Plateinnspillinger i eget navn

  • Classic Rags and Stomps, 1975
  • Don't You Leave Me Here, 1978
  • …Plays Jazz/Ragtime Compositions, 1981
  • Echo of Spring, 1983
  • Maple Leaf Rag, 1989
  • Hot Jazz, Pop Jazz and Ragtime, 1991
  • A Ragtime Primer (samleplate), 1995
  • Jelly Roll! The Music and the Man, 1996
  • Fingerbreaker, 1998
  • Ragtime and Rhapsody, 2005

    Med Magnolia Jazzband

  • …Plays Good Old Jazz for You, 1976
  • New Orleans Gospel in Molde kirke, 1981
  • Everywhere You Go, 1983
  • Anytime, 1987
  • Just a Little While, 1989
  • Fine and Mellow, 1992

    Med Ophelia Ragtime Orchestra

  • Echoes from the Snowball Club, 1985
  • Plays Classic Ragtime & Popular Hits, 1990–91
  • …in New Orleans, 1995
  • From Ragtime to Radio, 2001

    Med Ytre Suløens Jassensemble

  • Down to Earth Dixie, 1978
  • In Different Colors, 1984
  • A Stone for Bessie Smith, 1987
  • Sacred Concert, 1990

    Andre plateinnspillinger (et utvalg)

  • Canal Street Jazzband: New Orleans Stomp, 1978–79, og Hot Sauce, 1979
  • Norske Rytmekonger: Hot and Blue, 1985–86, og My Heart, 1985–88
  • Magnolia Quartet: Coquette, 1992–93, og So Different Blues, 1997–98
  • Larsen/Georg Reiss: Rhapsody 2000
  • J. Bergh: Norwegian Jazz Discography, 1999
  • materiale i Norsk Jazzarkiv