Skipsfører, skipsreder og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann, senere skipsfører Ole Balle Thorsen (1744–1826) og Anna Knudsdatter Schmidt (1757–1832). Gift 9.12.1826 med Elsbetha (“Betha”) Heftye (28.3.1807–29.9.1888), datter av kjøpmann Thomas Johannessen Heftye d.e. (1767–1827) og Catharina Tschudi (1773–1807). Svoger til Henrik Thomassen Heftye (1804–64).

Mogens Thorsen var skipskaptein og reder. Han ble Christianias største og eneste rene skipsreder; for de øvrige rederne var skipsfarten sideordnet import- og eksportforretninger. Han er i ettertid mest kjent for legatet som ble innstiftet av ham og hans hustru Betha.

Thorsen vokste opp i Christiania, som den gang var en utpreget handels- og sjøfartsby. I likhet med faren valgte han sjøen som arbeidsplass. Han fikk en dramatisk start som meget ung skipsfører. 1809 førte han sluppen Enterprise på en tur fra Stavern til Århus og trosset dermed den britiske blokaden under Napoleonskrigene. Sluppen ble oppbrakt av en britisk fregatt. Under sterk storm lurte Thorsen prisemannskapet til å legge om kursen, så båten havnet i nærheten av Kragerø istedenfor i Sverige. Her hentet han hjelp, overmannet prisemannskapet og reddet sluppen.

Thorsen fortsatte som skipper til midten av 1830-årene; sitt rederi grunnla han i slutten av 1820-årene. Da han gikk over til å bli reder på heltid, utvidet han stadig sin flåte. Til å begynne med satset han på eldre skip, men gikk over til å bygge egne båter. Dette var ikke vanlig blant samtidens redere. Han skilte seg også ut fra sine kolleger ved systematisk å satse på store skip. Fra 1850-årene ble det etablert en rekke rederier til å ta seg av den økende emigrantfarten til Nord-Amerika, og Thorsens rederi var det ledende i denne trafikken fra starten. 1837 ble Thorsen valgt inn i Christianias representantskap (bystyre); det var hans eneste offisielle verv.

Thorsen fikk et betydelig tilskudd til sin formue ved sitt ekteskap med Betha Heftye fra den velhavende bankierfamilien Heftye. 1835 kjøpte de løkken Bellevue ved Drammensveien, hvor de tilbrakte sommermånedene. Ekteparet Thorsen var uten livsarvinger, og ved et felles testament av 1863 skulle en betydelig del av deres formue (200 000 spesidaler) gå til en stiftelse til beste for “50 værdige uforsørgede Enker og ugifte Kvinder af den dannede Klasse”. Stiftelsen skulle ligge på en del av løkken. Etter den lengstlevendes død skulle planene settes ut i livet. Ved Betha Thorsens testament av 1886 fikk stiftelsen navnet “Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse”.

To år senere døde Betha Thorsen. Før deler av løkken ble solgt, regulerte kommunen trafikkåren Bygdøy allé tvers igjennom eiendommen. Byens ledende arkitekt Henrik Bull tegnet en 100 meter lang bygning på sørsiden av den nye gaten. Stiftelsens slottslignende bygning var innflytningsklar 1896. Leieboerne fikk fri bolig, kombinert stue og soveværelse og kjøkken pluss et årlig bidrag på opptil 380 kr. 1956 kjøpte Norsk Hydro eiendommen, rev bygningen og oppførte sitt nye kontorbygg. Som kompensasjon fikk stiftelsen et nytt hus i nabolaget, omtrent ved utløpet av den gaten som 1896 fikk navnet Mogens Thorsens gate.

I sitt testament av 1886 opprettet Betha Thorsen et fond, “Mogens Thorsens og Hustrus Understøttelsesfond for Sømænd”, der avkastningen skulle gå til verdige, trengende sjømenn, fortrinnsvis slike som hadde vært i Thorsens tjeneste.

  • Nicolaysen, bd. 5, 1894
  • A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1909
  • Fr. Schroeter: Navigasjonsundervisningens historie, 1917
  • S. C. Hammer: Kristianias historie, bd. 4, 1923
  • Den norske sjøfarts historie, bd. 2:3, 1935
  • “Byens fedre”, artikkel i Aftenp. 7.12.1956
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • J. E. Myhre: Hovedstaden Christiania, bd. 3 i Oslos historie, 1990
  • Maleri av Christian Meyer Ross, u.å.; Mogens Thorsens Stiftelse, Oslo
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Oslo Sjømannsforening