Trelasthandler. Foreldre: Trelasthandler Erik Mogensen (1687–1742) og Johanna Neve (1699–1755). Gift 1) 14.2.1753 med Marthe Holter (død juni 1754), datter av Anders Holter (1691–1731) og Anna Leuch (1693–1754); 2) 28.10.1762 med Helene Cathrine Büchler (1740–1831), datter av kjøpmann i København Johan Georg Büchler (død 1751) og Beata Løve (død 1777). Svigerfar til Haagen Mathiesen (1759–1842); svoger til Maren Juel (1749–1815); farmors far til Haaken C. Mathiesen (1827–1913).

Mogens Larsen Monsen tilhørte den krets av storborgere, Christiania-patrisiatet, som preget byen i siste halvpart av 1700-tallet. Som for de andre fra patrisiatet var hans rikdom basert på sagbruksdrift og trelasthandel, men også i noen grad på skogseiendommer, bergverk og skipsfart. Han tok aktivt del i det offentlige liv og var blant annet viseborgermester.

Monsen var bare 15 år da hans far døde. Moren sørget med stor dyktighet for at han, som var eldste sønn, kunne overta og videreføre de virksomheter faren og farfaren hadde bygd opp. Han nøt også godt av at han overtok rett før den store oppgangstiden fra midten av 1700-tallet. 1749, 22 år gammel, tok han borgerskap i Christiania. 1760 eide han sager med et kvantum som plasserte ham som den femte største innenfor kretsen av storborgere, etter familiene Ancher (Anker), Vogt, Collett og Leuch.

Kjernen i Monsens virksomhet var basert på tømmerkjøp i Glommavassdraget, foruten noe fra egne skoger, og skur ved egne sager i det vesentligste i Akerselva. I 1790-årene kjøpte han skog og sagbruk i Hurdal og ble på dette grunnlag blant de første som ledet norsk englandseksport over fra furu til gran som dominerende treslag. 1790 ble hans datter gift med Haagen Mathiesen. “Til en klog Mand, han gav sin eneste Datter,” skrev Bernt Anker. Han overlot trelasthandelen til “den kloke mann” og konsentrerte seg om driften av Frederiksgaves kobberverk i Folldal, som han var blitt den dominerende eier av. Dette fikk han ikke til å lønne seg.

Christiania-patrisiatets store tid var siste halvpart av 1700-tallet. Monsen var på mange måter en typisk representant for denne eksklusive krets. Ettertiden har heftet seg ved navn som John Collett og Bernt Anker, men de var atypiske både ved at de var yngre og ved deres ekstremt ekstravagante levesett. Monsen hadde for øvrig familiære bånd til dem begge, hvilket er et karakteristisk uttrykk for kretsens samhold og eksklusivitet. Det manglet heller ikke så meget på ekstravaganse i Monsens levesett. 1764 kjøpte han en stor bygård i Rådhusgata som bybolig (det senere Victoria Hotel, revet 1917). Han overtok gården Linderud i Aker etter faren, som hadde bygd den ut til et flott herresete. Monsen utviklet stedet videre, og rokokkosalen i annen etasje ble innredet og dekorert i hans tid. Da Christiania 1788 fikk besøk av tronfølgeren, den senere kong Frederik 6, var det Monsen som arrangerte middag på Linderud med illuminert allé og stor æresportal.

Monsen må ha vært en omgjengelig person som omgivelsene satte pris på. Han var en naturlig deltaker i patrisiatets sosiale liv, og hans navn var risset inn i rutene på Colletts Fladeby, der det hadde sine årlige jaktsammenkomster. Han hadde også sin del av de offentlige verv. Han hadde tittel av kanselliråd, og 1761–68 var han overformynder. Det innebar forvaltning av de betydelige myndlingsmidler. Etter tidens skikk kunne forvalteren benytte disse i egen virksomhet som en billig kreditt. Forvaltning av offentlige midler representerte generelt en privilegert adgang til kreditt for mange i patrisiatet i den ellers så bankfattige tid. 1772 ble han valgt som en av Christianias 12 “eligerede” menn (borgerrepresentasjonen), og samme år ble han viseborgermester. Etter en større brann i Christianias havneområde 1785 ble han medlem av komiteen som regulerte området på nytt.

Mogens Larsen Monsen nøt den blide skjebne å dø som en gammel mann mens Christiania-patrisiatet ennå stod i sin glans. Dets tid skulle snart være ute.

  • H. K. Steffens: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, 1899
  • A. Holmsen: Familiebedriften i Kristiania-patrisiatets tid 1742–1792, bd. 2, del 1 av Fra Linderud til Eidsvold Værk, 1971
  • L. Daae: Det gamle Christiania, 1891
  • K. Sprauten: Byen ved festningen, bd. 2 av Oslo bys historie, 1992
  • arkivmateriale hos Mathiesen–Eidsvold Værk
  • Maleri (miniatyr) av H. C. F. Hosenfelder; Linderud Gård, Oslo