Minna Wetlesen var en foregangskvinne med stor administrasjonsevne forbundet med hjertevarme og arbeidsglede. Hennes store fanesak ble å bedre bondekvinnenes utdannelse. Skjebnen hadde plassert henne som husmor på en stor gård, og hun hadde erfart hva dette krevde av kunnskap.
Hun tilbrakte barneårene i Drammen, inntil hennes danskfødte far døde og moren valgte å returnere til København. Økonomien var dårlig, så Minna måtte hjelpe til, og hun solgte finere håndarbeider som hun selv hadde sydd med kunstnerisk dyktighet. Hun var begavet med en sjeldent vakker sangstemme, men til tross for påtrykk fra en musikkprofessor ville hun ikke utdanne den videre. Hennes største ønske var å returnere til Norge, og da sjansen kom i form av en guvernantepost, tok hun den.
Tilbake i Norge møtte hun Frederik Wetlesen fra Abildsø gård i Aker utenfor Christiania, og de giftet seg 1845. Frederik og broren Niels underviste på landbruksskolen som deres far hadde opprettet på gården året før. Da brødrene overtok ansvaret for skolen 1847, hjalp Minna Wetlesen dem med driften, og hun erfarte at også de unge kvinnene som skulle overta ansvaret for gårdsarbeid og innestell, trengte opplæring. Etter at landbruksskolen ble overtatt av amtet og flyttet til Ullensaker 1864, startet hun 17. mars 1865 sammen med sin mann Husholdningsskole for unge Piger hovedsagelig af Bondestanden.
Skolen var den første i sitt slag i Europa. Til det første toårige kurset meldte det seg 56 deltakere, hvorav 7 ble opptatt. Det ble undervist i husstell, matlaging, stell av husdyr og behandling av en gårds produkter. Dessuten ble det undervist i regning og norsk. Minna Wetlesen ønsket å gi sine elever en kristen oppdragelse og venne dem til flid og nøysomhet. “Bønn og arbeid” var hennes valgspråk. Hun tok imot elevene som en del av familien – hun hadde selv 7 barn. Hver søndag ettermiddag ble storfamilien samlet, da var det foredrag om forskjellige emner eller musikalsk underholdning. Abildsø gård var ikke bare en skole, men også et kultursenter.
Etter sine gode erfaringer med husholdningsskolen forsøkte Minna Wetlesen å få Stortinget til å opprette flere utover landet. Hun skrev til Søren Jaabæk for å minne om deres ansvar. “De fører en glimrende Pen, Frue, men Tiden er endnu ikke inde til at der kan gjøres noget for vore Kvinder,” var svaret hun fikk.
Håndarbeidsundervisningen i skolen for både piker og gutter var en av Minna Wetlesens hjertesaker. Takket være hennes innsats ble Aker en foregangskommune på dette feltet. Hun stiftet Foreningen til Hjælp og Støtte for den opvoksende Ungdom og stod også bak foreningen Norsk Husflids Venner.
Etter hvert fikk Minna Wetlesen økonomiske bidrag til sitt arbeid fra bl.a. Selskapet for Norges Vel, og 1882, året etter at husholdningsskolen på Abildsø ble nedlagt, fikk hun selskapets store sølvmedalje for sin innsats. Sine kunnskaper og erfaringer gjennom et langt liv som husholdningslærer nedtegnet hun i Husholdningsbog for unge Husmødre i By og Bygd. Etter mannens død 1890 bodde hun hos sin datter og svigersønn, som 1889 med støtte fra Selskapet for Norges Vel hadde åpnet en ny husmorskole for bondejenter på Berger gård i Asker. Der døde hun 1891.
I Aker kommunes 100-årsberetning heter det bl.a. om Minna Wetlesen: “... hun som ingen motstand kunne knekke – en ildsjel, et herlig menneske, Akers største kvinne gjennem hundre år”. Hennes portrett henger i Le Grand Palais i Paris, i samlingen av berømte kvinnepionerer.