Medaljør, stempelskjærer og kobberstikker. Foreldre: Kapellan Augustinus Gabrielsen Røg (1635–1710) og hustru Margrethe Anfinnsdatter Holck (død 1705). Sannsynligvis ugift.

Mikkel Røg nådde som medaljør et godt internasjonalt nivå og hadde en, om ikke strålende, så iallfall bemerkelsesverdig karriere, der han fra en svært så perifer opprinnelse oppnådde å bli hoffmedaljør i Paris, europeisk medaljekunsts klassiske sentrum.

Han gikk på latinskolen i Bergen samtidig med Ludvig Holberg, men ble dimittert av sin far til Københavns universitet og innskrevet der 25. september 1699. Der begynte han å studere teologi, men gikk over til å lære kobberstikk og stempelskjæring, det siste sannsynligvis hos myntmester Christian Wineke d.y.

Allerede 1700 kunne Røg levere signeter til Rentekammeret. Mars 1708 ble han betrodd kobberstikkarbeidet med teksten til Kongeloven, som Frederik 3 hadde latt utarbeide 1665 som grunnlag for sitt enevoldsstyre. Teksten hadde til da vært hemmelig, og Røg utførte sitt arbeid i dypeste diskresjon i Geheimearkivet. Han hadde måttet underskrive på at han ikke påtok seg andre oppgaver så lenge han arbeidet med Kongeloven. Denne ble offentliggjort i gravert stand – i skrifttypen antikva – 24. september 1709. Før det hadde Røg utført en medalje til Frederik 4s 35-årige fødselsdag 1706 og en minnemedalje etter den britiske dronning Annes danskfødte prinsgemal Georgs død 1708. Til en medalje over den svenske hærfører Magnus Stenbocks kapitulasjon i Tønning i Slesvig 1713 har Røg skåret reversen. På jakt etter sikrere levebrød enn disse strøjobbene søkte Mikkel Røg 1709 embetet som krigskommissær på Fyn og stillingen som auksjonsmester i Bergen, uten å få noen av dem.

Derimot ble han kalt til Paris som medaljør av Ludvig 14, som gav ham 1000 livres i reisepenger. Prestesønnen konverterte til katolisismen for lettere å gjøre karriere i sitt nye land. Men da Ludvig 14 døde kort tid etter Røgs ankomst, måtte han vente til 1720 før han ble fast ansatt som “graveur des médailles de Sa Majesté”, med en fast årsgasje på 1200 livres og ekstra honorar for hvert stempel han skar. I Paris hadde han 1715 lånt sitt pass til sin gamle skolekamerat Ludvig Holberg, som dermed drog til Italia som “Michael Recco fra Aachen”.

24. februar 1715 nevnes Røg for første gang i regnskapene til den franske kongens myntverk; siste gang er 30. juni 1736. Oftest er navneformen Ruck benyttet; han opptrer her hele tiden uten fornavn. I alt er han oppført som ansvarlig for 52 medaljer, de fleste er riktig nok nygraveringer av eldre, slitte stempler. Som honorarer, i tillegg til den faste årslønnen, mottok Mikkel Røg til sammen 39 190 livres.

I de første, økonomisk usikre årene i Paris søkte Røg gjennom Jacob Bircherod, den danske sendemanns sekretær, om en stilling hjemme i Danmark, men fikk intet svar, trolig på grunn av trosskiftet. Han var også inne på å gå i portugisisk tjeneste og laget 1716 en meget habil medalje over den portugisiske konge Johan 5. Hans medalje over tsar Peter den stores besøk i Paris 1717 hadde neppe tilsvarende sikte. Her laget Røg bare reversen. Ifølge Bircherod skal det ha vært den vakre medaljen utført over regentens mor, hertuginne Elisabeth Charlotte av Orléans, som bidrog til å gi ham en fast stilling.

Som den beste medalje fra Mikkel Røgs hånd fremheves den han laget over hoffmaler og akademidirektør Antoine Coypel, med et levende en face-portrett. Og det var visstnok denne sentralt plasserte billedkunstner som anbefalte Røg til hertug Filip 2 av Orléans, den franske regent.

Mikkel Røg var lærer for den yngre danske medaljøren Peter Christian Winsløw. Siden Winsløw etterfulgte ham i embetet 1737, er det sannsynlig at Mikkel Røg døde dette året.

Mikkel Røg er representert med arbeider i Universitetets kulturhistoriske museer/Myntkabinettet i Oslo, i Den kgl. Mønt- og Medaillesamling i Nationalmuseet i København, i Bibliothèque Nationale i Paris og i Department of Coins and Medals i British Museum i London.

    Medaljer (signerte originalmedaljer)

  • Frederik 4s fødselsdag, 1706
  • Prins Georgs (Jørgens) død, 1708
  • Stenbocks kapitulasjon i Tønning, 1713
  • Regenten, hertug Filip av Orléans, adversen, 1715
  • Johan 5 av Portugal, 1716
  • Hertuginne Elisabeth Charlotte av Orléans, regentens mor, 1717
  • Peter den stores besøk i Paris, reversen, 1717
  • hoffmaler og akademidirektør Antoine Coypel, ca. 1720
  • Ludvig 15s kroning, adversen, 1722
  • Kadettkompaniene, reversen, 1727
  • Erobringen av Milano, reversen, 1733
  • J. J. Guiffrey: “La Monnaie des Médailles”, i Revue Numismatique, 3. serie, bd. 9, Paris 1891, s. 342–347
  • G. Galster: “Danske Medailleurer i Frankrige i det 18. Aarhundrede”, i Tilskueren (København) nr. 2/1931, s. 169–178
  • d.s.: Danske og Norske Medailler og Jetons ca. 1533–1788, København 1936, s. 196–199, 392–293
  • F. J. Billeskov Jansen (utg.): L. Holbergs Memoirer, København 1943, s. 49, 58, 261 og 269
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • B. Rønning: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • J. S. Jensen: biografi i Weilbach, bd. 7, København 1998
  • d.s.: “Fra Lofoten til Lissabon – eller da Mikkel Røg lavede medalje for kongen af Portugal”, i Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad 1999, s. 26–29