Prest og naturforsker. Foreldre: Ukjente. Gift med Karen Henriksdatter (død 1665), datter av en fellbereder (garver) i Christiania.

Mikkel Pederssøn Escholt var teolog og virket i Christiania og senere i Våler i Østfold. Han er særlig kjent for en liten bok om jordskjelv, der ordet 'geologi' ble benyttet for første gang i sin nåværende betydning.

Escholt var trolig fra Espholt i Gers herred i Skåne, som inntil freden i Roskilde 1658 tilhørte Danmark; han ble student 1626 i Malmø og fikk teologisk utdannelse ved Københavns universitet omkring 1628. 1646 ble han av stattholder Hannibal Sehested kalt til slottsprest på Akershus og sogneprest i Akers menighet. 1660 ble han overflyttet til Våler i Østfold som sogneprest, med den eldste sønnen, Peder Mikkelsen, som kapellan med løfte om å etterfølge ham.

Escholt forfattet en del små æresvers, bl.a. til presten Christen Staffenssøn Bang, og etterlot seg et håndskrevet manuskript til en husholdningskalender, som kom til nytte mer enn hundre år senere, da Christopher Hammer benyttet det som en del av grunnlaget for sin Norsk Huusholdings-kalender (1772). Her fikk man i to bind informasjon om alt hva landmannen skulle gjøre, disponert for hver måned i året. Escholt utgav to små bøker, som begge ble trykt i Christiania. I anledning av hyllingen av Frederik 3 som norsk konge på Hovedtangen i Christiania 24. august 1648 utgav han Stephanologica Danica, en slags danmarkshistorie i form av små vers om alle de 107 danske kongene fra sagnkongen Dan til Frederik 3.

Den andre boken, fra 1657, er av større interesse. Den bærer tittelen Geologia Norvegica og tar utgangspunkt i et stort jordskjelv som inntraff på Østlandet 24. april samme år. Boken handler om tidligere store jordskjelv, hulrom og gasser som slipper ut fra Jorden, jordvarme og vulkanisme, ledsaget av funderinger over årsaker og ikledd kristelige betraktninger og formaninger. Jordskjelvene måtte oppfattes som varsel fra Gud, og Escholt mente at metaller modnes nede i undergrunnen i den Allmektige Guds verksted, og at det finnes spøkelser som influerer på bergmennenes arbeid nede i gruvene. Som nyskapende vitenskap er ikke boken av særlig verdi, men den er en utmerket dokumentasjon av hva man på 1600-tallet forestilte seg om geologiske prosesser, og hvordan man den gang vevde sammen faktiske observasjoner og teologiske fabuleringer.

Escholt ble den første i verden som brukte ordet 'geologi' på trykk med noenlunde samme betydning som det har i dag. Tidligere hadde man brukt uttrykket 'geognosi' for de fenomenene som Escholt beskriver, mens 'geologi' var reservert for mer eller mindre løse teorier om Jordens opprinnelse og eldste historie som klode. Escholts bok ble oversatt til engelsk og trykt i London 1663, og fikk derved betydning langt ut over landets grenser.

Som slottsprest ble Escholt sentral da Krist kirkegård, den nye begravelsesplassen for Akershus slottsmenighet (senere Garnisonsmenigheten) ble opprettet under pesten 1654. En steinstøtte innenfor inngangen til den gjenværende del av kirkegården er det eldste offentlige monument i Oslo. Det er utformet i ortocerkalkstein med jernplate og kors på toppen, og i den lange innskriften som dekker steinstøttens fire sider står det bl.a.: AF SLOZPRÆSTEN H. MICHEL PEDERSØN ESCHOLT DEN 18. OCTOBRIS INDVIET.

Sammen med andre prester inngav Escholt 1649 klage til biskopen over lektor Niels Svendssøn Chronichs rasende utfall mot geistligheten, med den følge at Chronich mistet stillingen og måtte forlate byen.

  • Husholdningskalender, upublisert manuskript som i en fornyet versjon ved A. Hammer inngikk i C. Hammer: Norsk Huusholdings-kalender, bd. 1–2, 1772
  • Stephanologica Danica. Det er: En kort Fortegnelse paa, hvad Loff oc Lycke den ældgamle Danske Krone er anlagen oc baaren med, offuer halfftredie tusinde Aar, Fridrich III paa Hans Printzlige Hyldnings-Dag, som her i Christiania med Majestatiske Solemnitet er holden d. 24 Aug. 1648 og tilstillet, 1648
  • Geologia Norvegica. Det er: En kort Undervisning om det vitt-begrebne Jordskjelff Som her udi Norge skeede mesten ofuer alt Syndenfjelds den 24 Aprilis udi nærværende Aar 1657. Samt Physiske, Historiske oc Theologiske fundament oc grundelige Beretning om Jordskjelffs Aarsager og Betydninger, 1657 (eng. utg. London 1663)
  • H. F. Rørdam: biografi i DBL1, bd. 4, 1890
  • d.s.: Brudstykker af et dansk-norsk Forfatterlexicon fra tiden før 1660, 1885, s. 154
  • D. Thrap: “Slotspræstene på Akershus”, i PHT, bd. 5, 1885, s. 212
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1925
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • F. D. Adams: “Further note on the earliest use of the word 'Geology'”, i Bulletin of the Geological Society of America 44, 1933, s. 821–826
  • A. Noe-Nygaard: “Om det første Brug av ordet Geologi”, i Meddelelser fra Dansk Geologisk Forening, København 1947, s. 220–221
  • R. S. Westfall: http://es.rice.edu/ES/humsoc/Galileo/Catalog/Files/escholt.html (Internett)