Lege. Foreldre: Sogneprest Jacob Worm Skjelderup (1723–87) og Barbara Holst (1731–73). Gift 18.9.1801 med Marthe Cathrine Hoelfeldt (20.9.1776–21.10.1847), datter av oberstløytnant Christopher Henrik Hoelfeldt (1736–1801) og Ambrosia Paludan (1750–88). Sønnesønns sønnesønns sønnesønn av Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646); farmors far til Arthur Skjelderup (1874–1943).

Michael Skjelderup var den første professor i medisin i Norge. Fra utnevnelsen 1813 til han gikk av med pensjon 1849, var han en av de drivende krefter bak det nye medisinske fakultetet i Christiania. Da han sluttet, hadde han hatt samtlige ca. 300 norske leger som elever, foruten mange tyske, danske og svenske fra sin tid i København.

Skjelderup vokste opp i Hof i Vestfold. Det ble tidlig klart at han led av alvorlig stamming. Den var imidlertid verst når han følte seg engstelig; i trygge situasjoner gikk det mye bedre. Han ble også ansett som fysisk svakelig og fikk derfor en streng, angivelig styrkende oppdragelse. Stammingen gjorde at han ikke fikk noen vanlig skolegang, men han hadde selv skaffet seg allmennkunnskaper som kom godt med da han kom til Fredrikstad som apoteklærling 1785. Han trivdes ikke der. Han leste kjemi på egen hånd, hadde et kuropphold i Strömstad som gjorde godt for helbreden, men likevel bar det tilbake til familien 1788. Det ble så ordnet slik at han 1789 fikk reise til det nye kirurgiske akademiet i København for å studere; der var det ikke nødvendig å ha examen artium.

Denne avgjørelsen ble Skjelderups store lykke. Han studerte med iver og glød, fikk snart ry som hjelpelærer for sine studiekamerater og avla kirurgisk eksamen med beste karakter 1794. Karrieren fortsatte med legestillinger ved akademiet, Søkvæsthuset, Frederiks Hospital og med engasjement som militærlege. 1797–1800 var han prosektor ved universitetets anatomikammer og fra 1800 universitetsadjunkt.

Skjelderup var riktignok kirurg, men han hadde ikke medisinsk eksamen. Hans manglende skolegang gjorde at han ikke var akademisk borger, men han ble likevel innskrevet som dette 1800. Som ansatt universitetslærer ble han 1803 fritatt fra å avlegge medisinsk eksamen, samme år som han tok den medisinske doktorgrad. 1805 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i medisin. Skjelderup skal ha vært en benådet lærer og foreleser, på tross av stammingen som fortsatt rammet ham i pressede eller sosiale situasjoner. Han foretok heller ikke noen større utenlandsreise, slik tidens skikk var, av frykt for talevanskene.

1813 ble Skjelderup utnevnt til professor ved det nyopprettede universitetet i Christiania, men han tiltrådte først året etter. Etter en viderverdig og farefull sjøreise over Skagerrak i egen båt kom han til Norge 1. juni 1814. Da arbeidet begynte i høstsemesteret 1814, hadde fakultetet bare tre lærere og tre egentlige legestudenter. Man stod på fullstendig bar bakke. Alt måtte bygges opp. Som lærer i anatomi måtte Skjelderup lage sin personlige anatomiske undervisningssamling. Denne samlingen, som etter hvert omfattet 333 preparater, solgte han 1828 til universitetet for 1000 spesidaler, en sum han forærte tilbake til universitetet og som ble grunnkapitalen i hans legat for legestudenter; for avkastningen fra legatet deler Universitetet i Oslo fortsatt ut Professor Skjelderups gullmedalje for medisinsk vitenskapelig arbeid.

Skjelderup underviste på flere medisinske områder, bl.a. i rettsmedisin, der han 1838 gav ut en høyt ansett lærebok. Han var først og fremst lærer og som sådan meget populær. Da han trådte tilbake 1849, hadde han i omtrent 50 år holdt forelesning hver dag fra klokken 12 til klokken 13 – og savnet dette sårt. Personlig hadde han det ofte vanskelig. Tungsinn og bekymringer for selv små ting fikk ham bl.a. til å avslutte sin omfattende legepraksis 1840.

Michael Skjelderup var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 1818), Kungliga Vetenskaps-Akademien i Stockholm og æresmedlem av det svenske sunnnhetskollegiet. 1833 var han blant stifterne av Lægeforeningen i Christiania (nå Det Norske Medicinske Selskab). Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1849 og var ridder av den svenske Nordstjärneorden. Skjelderup døde 1852 og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania; på graven reiste hans elever en minnestøtte.

    Et utvalg

  • Dissertatio inauguralis medico-practica sistens vim frigoris incitantem, dr.avh., København 1803 (rev. utg. Vis frigoris incitans, sst. 1808, tysk utg. Braunschweig 1829)
  • Anatomisk-physiologiske Forelæsninger for Anthropologer, 2 bd., København 1807–08 (tysk utg. sst. 1813, svensk utg. Skara 1815)
  • Forelæsninger over den legale Medicin, 1838
  • Se også verklister i Holst 1853 (se nedenfor, avsnittet Kilder), NFL, bd. 5, 1901, s. 314–315, og i NL, bd. 5, 1996
  • F. Holst: “Michael Skjelderup”, nekrolog i NMfL, rk. 2, bd. 7, 1853, s. 693–752
  • NFL, bd. 5, 1901
  • O. Lous Mohr: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • Ø. Larsen: “Michael Skjelderup eller historien om hvordan en vitenskapelig prisbelønning ble til”, i TNLF 1985, s. V–XI
  • NL, bd. 5, 1996

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Litografi (brystbilde) av Louis Fehr, ca. 1822–24; NBO
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, ca. 1830; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Johan Gørbitz, 1846; UiO; gjengitt på forsiden av TNLF nr. 7/1985
  • Portrettmedalje (skulderbilde) av Emil Schilling, antakelig 1849; Myntkabinettet, UiO
  • Maleri antakelig av Wilhelm Holter (etter Gørbitz), u.å.; Det Norske Medicinske Selskab, Oslo