Teologisk forfatter. Foreldre: Brygger Søren Michelsen (nevnt 1668); morens navn er ikke kjent. Gift 1) 17.11.1684 med Christina Sofia Seehusen (20.7.1663–1700 (begr. 14.10.)), datter av rådmann Morten Hansen Seehusen (1629–93) og Elisabeth Sørensen Godtzen (1639–1714); 2) ca. 1705 med Christina (Kirstine) Jersin (ca. 1677–etter 1725), datter av biskop Jacob Jenssøn Jersin (1633–94; se NBL1, bd. 7) og Adelheid Borchardsen (død etter 1714).

Michael Sørensen Leigh var rektor på katedralskolene i Stavanger og Kristiansand og utgav en rekke lærde teologiske skrifter. Han ble likevel mest kjent for sine salmer og andaktsbøker på dansk.

Leigh var født i København, ble student 1675, baccalaureus 1676 og magister i filosofi 1684. Som student deltok han i en rekke disputaser der han viste stor energi når det gjaldt å utfolde teologiens posisjoner i forhold til filosofi og erkjennelse. Dette markerte også hans ønske om å være en lærd mann.

Leigh ble utnevnt til viserektor ved Stavanger katedralskole 1683 og til rektor 1684. Til rektorstillingen hørte også inntektene av Malde (nå Madla) sognekall, som Leigh dermed hadde ansvar for. Det var beskjeden undervisningsaktivitet ved katedralskolen, og han benyttet i hovedsak tiden til teologisk forfatterskap. I tillegg giftet han seg inn i en av byens rike familier, og dette gav ham mulighet til å opprettholde en fri stilling selv uten store embetsinntekter.

1697 ble Leigh utnevnt til lektor ved katedralskolen i Kristiansand, men der var forholdene om mulig enda verre enn i Stavanger. Leigh ble stående i sin gamle stilling i ytterligere et par år mens han ventet på at et av de prestekall som lå til lektorstillingen skulle bli ledige. Først 1699 flyttet han til Tveit prestegjeld, som han hadde inntektene av og ansvaret for. I praksis ser det ut til at Leigh hadde lite å gjøre som lektor. Han foreleste i teologi et par ganger ukentlig ved Kristiansand katedralskole, men elevene var svært få. Dermed var det særlig Tveit sognekall som ble hans ansvar. En av hans elever, den senere rektor ved Christiania katedralskole Jacob Rasch, berømmer imidlertid Leigh for lærdom og dyktighet. I hovedsak kunne han fortsette sitt teologiske forfatterskap i Kristiansand.

Som forfatter var Leigh preget av den type teologisk lærdomskultur som samtiden satte høyt: språkkunnskaper, eksegetisk (fortolkende) kløkt og inderlig fromhet. Han utgav en rekke av sine skrifter på latin, blant annet bibelfortolkninger og systematiske oversikter over kristen tro og etikk. Hans viktigste innsats som lærd forfatter i Kristiansand var et større kirkehistorisk arbeid om Kristiansand stift. Han henvendte seg til embetskolleger for å få opplysninger fra de lokale prestearkivene. Hvor langt han kom i dette arbeidet, er ikke kjent, og ikke noe av det er bevart for ettertiden.

Leigh var i tillegg meget aktiv som forfatter av salmer og oppbyggelige skrifter på dansk, og det var disse skriftene som gjorde ham kjent i vide kretser. Han er her påvirket av klassikere som Johann Arndt, Paul Gerhardt og Heinrich Müller. Flere av Leighs bøker kom i mange opplag, også lenge etter hans død. Bøkene uttrykker en senortodoks fromhet, med sterk betoning av troen som en inderlig viljesakt, der individet griper den religiøse sannheten, gjør bot og får kontakt med guddommen gjennom skriftemål og nattverd. Typisk for Leigh er tonen i Guds Børns Herlighed fra 1680. Han skrev også mye om et annet klassisk motiv fra denne perioden, nemlig forholdet mellom dødsangst, endetidsforventninger og religiøs forsoning – blant annet Gileads Salve fra 1682. Hans prekensamling Zions Suk og Jesu Trøst fra 1697 inneholder forholdsvis enkle, religiøst vekkende tekster som oppfordrer den troende menighet til å vente på den endelige forløsning. Leigh griper her stadig til mystikkens litterære språk, med vekt på den inderlige forening med guddommen: “En venlig Brudgom, der tiltaler sin Brud med disse Ord, Kom æd, drik, bliv drukken!”

  • Dissertatio Philologica De Donariis, København 1677 (se Bibl. Norv.bd. 3, s. 382)
  • Epigrammatum Libri tres, København 1680
  • Guds Børns Herlighed Her I Naaden Oc hisset I Æren, København 1680 (3. utg. 1738)
  • Gileads Salve imod Dødsens Saar, København 1682 (3. utg. 1697, svensk utg. 1754)
  • Menniskens Dag oc Nat Liff oc Død, København 1682 (3. utg. 1697)
  • Ethica Christiana, København 1684
  • Commentarius In Prophetam Obadiam, København 1696
  • Epigrammata Sacra, København 1696
  • Analysis Bibliorum, Amsterdam 1696
  • Zions Suk Og Jesu Trøst, København 1697
  • A. Faye: Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867
  • S. Birket Smith: Kjøbenhavn Universitets Matrikel, bd. 2, København 1894
  • H. Munthe: Aabel, Leigh og Pavels, 1903
  • E. Aas: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826, Stavanger 1925
  • d.s.: Kristiansands katedralskoles historie 1642–1908, 1932
  • E. Sigmund: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • R. Bolling: Kyrkjeliv i Christianssands stift i attande hundreåret, 1947
  • Bibliotheca Danica, 2. utg., bd. 1, 2, 4, og 5, København 1961–63
  • O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973
  • H. Pettersen: Bibliotheca Norvegia, 2. utg., bd. 3, København 1973
  • H. Bergan: Skriftemål og skriftestol. Skriftemålet i Den norske kirke fra reformasjonstiden til idag, 1982
  • Maleri antakelig av Anders Smith, u.å.; gjengitt i Kristiansands katedralskoles historie (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 98, og i H. Grevenor: Norsk malerkunst under renessanse og barokk, 1928, s. 267