Skolemester og forfatter. Foreldre: Trolig Hendrick Hoffnagell; morens navn er ikke kjent. Gift 1) med Grethe Christophersdatter; 2) med Maren.

Michael Hofnagels dagbokopptegnelser er en av de viktigste kilder til Bergens historie på 1600-tallet.

Hofnagel var født i Bergen. Faren var trolig Hendrick Hoffnagell, som løste borgerskap i byen 7. april 1588. Hofnagel selv bodde ifølge formuesligningen 1645 i byens 6. rode på Klosteret i Nykirkens sogn, der han eide et ganske verdifullt hus, og i skattemanntallene 1657 og 1660 møter vi ham som huseier i Heitmannssmauet, det senere Hennebysmauet, mellom Lille Markevei og Strandgaten i samme kirkesogn. Ellers sier kildene omtrent intet om Hofnagels liv, med unntak av at han omtaler seg selv noen ganger i dagboken, første gang 1620 og siste gang 1664. Siste gang vi møter ham i kildene, er 1669. Trolig døde han kort etter.

Som skolemester holdt Hofnagel sannsynligvis sin undervisning i hjemmet, på samme måte som de tre andre skolemestrene og de to kvinnelige lærere som byen hadde rundt 1650.

Hans Optegnelser, til vanlig kalt “Hofnagels dagbok”, begynner 1596, mens de ulike håndskrevne utgavene av den slutter til ulike tider, den seneste 1676. Det er da også usikkert hvor mye av dagboken som Hofnagel egentlig har skrevet. De eldste anførslene må naturlig nok ha vært ført i pennen av en annen, og rimeligvis også notatene fra de siste årene.

Opptegnelsene savner de litterære kvaliteter som vi finner i Absalon Pederssøn Beyers dagbok fra 1500-tallet, og ofte er meddelelsene svært korte. Like fullt er dagboken uhyre verdifull. Den gir oss i glimt omtale av kongebesøk og andre festlige begivenheter så vel som byboernes fritidssysler, for ikke å snakke om tilværelsen på livets skyggeside med prostitusjon, drukkenskap, trolldomssaker og andre forbrytelser, fengselsforhold og drakoniske straffer.

Hofnagel gav 1664 et eksemplar av dagboken til byens magistrat. Trolig er den identisk med den avskriften konrektor Edvard Edvardsen i betydelig grad benyttet seg av, og som han omtaler som “Hofnagels Diarium” i sin store Bergensbeskrivelse senere på 1600-tallet. På samme måte har dagboken vært en yndet kilde for alle senere byhistorikere opp til i dag. Den ble trykt første gang 1868.

Ellers møter vi Hofnagel som forfatter av et religiøst skrift, Schöne christliche Gebete, trykt i Rostock 1634.

Michael Hofnagel var gift to ganger, første gang med Grethe Christophersdatter, som vi finner i kildene 1642, og senere med Maren, som 1669 omtales som “Maren, Michel Hofnagels”. Han etterlot seg en sønn, Henrich (død 1688), som også var skolelærer i Bergen, og dennes sønn Michel var bartskjær i Bergen og senere feltkirurg på Østlandet.

  • Schöne christliche Gebete, Rostock 1634
  • Optegnelser, trykt i Norske Magazin, bd. 2, 1868, s. 165–233
  • O. Sollied og P. R. Sollied: Bergens bartskerere og kirurger 1500–1800, BHFS 29/30, 1923–24
  • NLH/Bull, bd. 2, 1928, s. 151
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 6, 1934