Kringkastingsmedarbeider. Foreldre: Billedhugger Gunnar Tidemand Janson (1901–83) og pianist Margrethe Gleditsch (1901–81). Gift 1961 med skuespiller og instruktør Magne Bleness (1933–92). Søster av Alfred Janson (1937–); søsterdatter av Henry Gleditsch (1902–42).

Mette Janson hadde en sentral posisjon i Norsk Rikskringkasting i mer enn 40 år; hennes programarbeid har vært meget allsidig og dekket alt fra kunst og kultur til samfunnsspørsmål og kvinnesak.

Mette Janson vokste opp i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole 1953 var hun flygelederassistent ved Fornebu Lufthavn før hun drog utenlands. Etter to år som elev ved Royal Academy of Dramatic Art i London og et sommerengasjement som skuespiller i USA var hun trainee i fjernsynsproduksjon og journalistikk i Detroit og New York. Høsten 1959 var hun tilbake i Norge og dekket bryllupet mellom Anne Marie Rasmussen og Steven Rockefeller i Søgne kirke for NBC. Samme år ble hun ansatt som programsekretær i Dagsrevyen, og 1965 kom hun til Opplysningsavdelingen (senere Samfunnsavdelingen), hvor hun arbeidet med kulturpolitikk, sosiale problemer og likestilling – også knyttet til utviklingsarbeid i den tredje verden.

Blant Mette Jansons mange programmer i NRK står den store samlivsserien fra 1969 i en særstilling. Den handlet om familieplanlegging og inneholdt dermed informasjon om seksualliv og prevensjon – et dristig og kontroversielt tema i fjernsynet. Serien var svært omstridt og ble debattert i Stortinget før den i det hele tatt ble sendt.

Gjennom hele sin programvirksomhet har Mette Janson grepet fatt i vesentlig spørsmål innenfor samfunn og kultur, og hun har ofte vært forut for sin tid. Hennes fokusering på kvinnens kår og likestilling mellom kjønnene har kommet til uttrykk i reportasjer fra såvel u-land som i-land. 1975 tok hun i en serie på fire programmer fra USA opp feminisme med fokus på fattige svarte kvinner på skole i Harlem og deres muligheter. 20 år etter at hun hadde portrettert kvinnenes liv i et fattig fiskersamfunn i India, laget hun et oppfølgingsprogram derfra. For Opplysningsavdelingen laget hun også Teaterspeilet, med bakgrunnstoff, debatt og presentasjon av aktuelle oppsetninger rundt om i landet, og kulturmagasinet PAN.

Fra 1986 påtok Mette Janson seg administrative oppgaver i NRK, først som redaksjonsleder i Samfunnsavdelingen og stedfortredende programredaktør. 1988 ble NRK Fjernsynet delt i Fakta og Kultur. Mette Janson ble programsjef for Fakta, som omfattet Nyhetsavdelingen, Undervisningsavdelingen, Samfunnsavdelingen og Sport. Også det omfattende og viktige samarbeidet med Nordvisjonen og Eurovisjonen hørte til Faktasjefens oppgaver, og Mette Jansons innsats her førte til mange spennende internasjonale oppdrag.

1991 falt de to programsjefstillingene bort, og Mette Janson gikk tilbake til programarbeid. Denne gang gikk hun til Underholdningsavdelingen, hvor hun fikk prosjektlederansvaret for store serier som Par i bol og Er det sant så er det fælt, aktuelle og innholdsrike studioprogrammer. Mette Janson er best kjent fra sine egne programmer som Troll til kjerringer og Jansons fristelse, fra dokumentarprogrammer fra Sør-Afrika og India, og fra Ettermiddags-TV – med tre direkte sendinger ukentlig. Fra midten av 1990-årene gikk Mette Janson i tillegg til NRK Radio som programleder for det populære programmet Dagsnytt 18.

Mette Janson var leder for kulturgruppen i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) 1990–95, deltok i likestillingsarbeid innen kringkasting og var ved flere anledninger jurymedlem ved internasjonale konkurranser. Innen IAWRT (International Association of Women in Radio and TV) bygde hun opp og hadde siden 1994 hovedansvaret for konkurransene om beste radio- og fjernsynsdokumentar.

Mette Janson var en flittig benyttet foredragsholder, møteleder og intervjuer. Hun var også medlem av en rekke styrer og råd, bl.a. Gyldendals legat, Barne- og Familierådet og Norsk Språkråd. Hun mottok YS' likestillingspris 2000 og Kongens fortjenstmedalje i gull da hun sluttet i NRK 2002.

  • Vil vi sprelle med? En bok om kvinner og olje (sm.m. B. Brandtzæg, T. S. Dahl, L. Storstein og E. Wedege), 1975
  • bidrag til A. Elgurén (red.): Det mennesket glemmer jeg aldri, 2000
  • GSL,bd. 2, 1972
  • T. Løvskar (red.): Hvem er hun?,1989