Tyskfødt boktrykker. Foreldre: Bestyrer i spedisjonsfirma Hermann Kirste (1844–87) og Auguste Taubert (1840–1921). Gift 1) 1900 med telegrafist Agnes Hansen (14.9.1876–3.11.1921), datter av handelsfullmektig Johan Hansen (1839–1908) og Julie Augusta Christoffersen (1852–1914); 2) 1924 med Gullow Benedicte Gulbrandsen (14.12.1897–23.11.1971), datter av Herbrand Gulbrandsen (1872–1928) og Agnes Nathalie Nilsen (1869–1925).

Knapt noen annen norsk boktrykker har vist slik kjærlighet og slikt allsidig engasjement for sitt fag som Max Kirste.

Kirste vokste opp i residensbyen Altenburg (som bl.a. er kjent for sin tradisjonsrike produksjon av spillkort) og begynte i setterlære i Piererische Hofbuchdrückerei der. Etter avsluttet læretid 1893 reiste han utenlands og arbeidet i Østerrike, Sveits og Frankrike i noen år. 1897 kom han til Kristiania og fikk arbeid hos Fabritius & Sønner, men flyttet samme år over til Centraltrykkeriet som første aksidenssetter, og han var sjeffaktor der 1900–08. Kirste fikk norsk svennebrev 1907 og tok borgerbrev som boktrykker 1908 og som bokbinder 1913. Han ble norsk statsborger 1904.

1908 startet Kirste eget trykkeri sammen med en maskinfaktor i Centraltrykkeriet, Hermann Sieberth, som også var født og utdannet i Tyskland. Kompaniskapet i Kirste & Sieberth Bog- & Kunsttrykkeri varte i 10 år, deretter ble Kirste eneinnehaver i Kirstes Bog- og Kunsttrykkeri. Trykkeriet holdt først til i Centraltrykkeriets gård i Tollbugata, men flyttet senere til Stensberggata og til Munchs gate. Tre av Kirstes sønner gikk inn i firmaet 1942 og førte de rike tradisjonene videre, helt til firmaet ble solgt 1973 og nedlagt 1974.

Kirstes Boktrykkeri ble tidlig kjent for fremragende kvalitet og høy kunstnerisk standard. Det leverte en rekke praktverker om kunst og kunstindustri, særlig i flerfargetrykk.

I Tyskland hadde Kirste hatt en av typografiens mestere, Albin Maria Watzulik, som lærer, og han gjorde ære på mesteren. I sitt nye hjemland gjorde han seg tidlig gjeldende. Han fikk flere medaljer for sine produkter, bl.a. sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris 1900 og gullmedalje ved jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania 1914. Hans typografiske uttrykksmåte bygde på europeiske strømninger, som han først ble kjent med i sine vandreår. Senere ble han bl.a. inspirert av jugendstil og Bauhaus. Kirste var ikke bare en uvanlig dyktig og bredt orientert fagmann, men også aktiv som foredragsholder og skribent, ivrig talsmann for sitt fag og høyt verdsatt organisasjonsmann.

En av Kirstes hovedinteresser var opplæring innenfor grafiske fag. Ellers var han ivrig friluftsmann og hagedyrker. 1901 var han en av stifterne av Kristiania Faktorforening, og frem til 1908 hadde han flere styreverv. Som håndverksmester tok han del i Kristiania Boktrykkerforenings styre- og komitéarbeid og var formann 1919–20. I en årrekke var han formann i fagskoleutvalget, var med i Svenneprøvenevnden, i flere tarifforhandlingskomiteer og beregningskomiteer, og representerte en rekke ganger Den norske Boktrykkerforening internasjonalt. Han var bl.a. medlem i Nordisk boktrykkerråd.

Kirste arbeidet ivrig for å heve den tekniske standard i sitt fag og for å høyne bokkulturen. Han var aktiv i det internasjonale fagmiljø og formidlet med stor glede sin innsikt i Norge og nabolandene. Han bidrog hyppig i fagpressen og skrev og utgav en rekke bøker, bl.a. håndbøker og yrkeslære for settere, lærebok i kalkulasjon og den bredt orienterende Trykksakboken.

  • Bibliografi i A. C. Melhus: Boktrykkeren som forfatter. Fortegnelse over Max Rich. Kirstes skrifter 1902–43, 1943

    Et utvalg

  • Håndbok for unge settere, 2 bd., 1929–35
  • Yrkeslære for settere, 1938 (3. utg. ved T. Andersen og K. Anderberg, 1965)
  • Hvorledes beregnes trykksaker?, 1940 (2. utg. Kalkulasjonsboken, 1946)
  • Trykksakboken. Skrift, trykkmetoder, klisjéer, bokbinderarbeid, papir, 1943
  • Nordisk grafisk tidsskrift 1917 s. 36, 1923 s. 48, 1933 s. 53, 1937 s. 56 og 1938 s. 68
  • biografi i Norges håndverkere, Stavanger 1938
  • HEH 1948
  • nekrologer i Norsk grafisk tidsskrift 1948, s. 85, Dagbl. 14.5.1948 og Aftenp. 15.5.1948
  • opplysninger fra Kirstes sønn Arnstein Kirste 2001