Kjøpmann og pressemann. Foreldre: Skomaker Jørgen Peterson; morens navn er ikke kjent. Gift 3.11.1790 med Sara Johanna Dons (18.12.1765–23.3.1851), datter av major Lorentz Dons (1728–84) og Cornelia Susanne Klingenberg (1729–1823).

Matthias Conrad Peterson var en foregangsmann i norsk journalistikk. Han var redaktør av Throndhjemske Tidende (Adresseavisen) og medarbeider i flere andre aviser og tidsskrifter.

Peterson vokste opp i små kår. Som mange andre unge menn fra hertugdømmene flyttet han til Trondheim, hvor flere av hans landsmenn hadde gjort det svært godt. Han var først betjent hos kjøpmann Falck fra Jämtland. Deretter arbeidet han i handelshuset Alexander H. Friedlieb & Comp., først under A. H. Friedlieb selv og deretter under hans stesønner Johan M. og Nicolay Lysholm. Han avanserte til bokholder og sekretær. Peterson løste selv borgerbrev som kjøpmann 1818 og gikk i kompaniskap med kjøpmann Hans Geelmuyden.

Peterson var en svært aktiv mann på en rekke områder i samfunnet, og han ble en glødende tilhenger av Norge og norsk selvhevdelse. Det var derfor naturlig at han fungerte som en frimodig redaktør av Throndhjemske Tidende, den senere Adresseavisen, 1795–1800. Senere redigerte han en rekke andre aviser og tidsskrifter, eller leverte materiale til disse. Fra 1815 var han medarbeider i et nytt tidsskrift, Den lille Trondhjemske Tilskuer, som på mange måter ble hans personlige talerør.

Etter 1814 tiltok hans offentlige aktivitet. Peterson var svært opptatt av at man burde feire 17. mai som nasjonaldag; trondhjemmerne sluttet seg til ham, og man startet feiring av dagen. Blant annet ble det produsert egne 17. mai-vester for herrene.

Peterson interesserte seg for økonomiske spørsmål, og allerede 1791 tok han til orde for opprettelsen av en forening blant kjøpmennene i Trondheim, men uten resultat. 1815 gikk han intenst inn for opphevelsen av Eidsvollsgarantien, som gjaldt verdien av de pengesedlene som ble utstedt for å dekke statsgjelden og det selvstendige Norges første statsbudsjett. Han sluttet seg her helt og fullt til opposisjonen på Stortinget og brukte Den lille Trondhjemske Tilskuer som talerør for sine godt skrevne innlegg. Garantien falt 1816. Regjeringen hadde 1818 fått utferdiget en kongelig proposisjon som skulle hindre gjensidige fornærmelser i trykt form mellom unionspartnerne Sverige og Norge. Peterson skrev da en artikkel hvor han angrep denne innskrenkingen av trykkefriheten. 1821 ble det reist offentlig tiltale mot ham for misbruk av trykkefriheten. Saken gikk helt til Høyesterett, og Peterson ble frikjent i alle instanser. Førstevoterende i Høyesterett uttalte at forfatteren hadde talt med frimodighet og varme, og han fant ikke noen forsettlig fornærmelse i det Peterson hadde skrevet. Saken var en stor seier for trykkefriheten, og Peterson utgav sakspapirene.

Senere var Peterson mindre aktiv, og det har vært hevdet at han ble glemt. Han ble imidlertid foreslått som stortingsmann 1832, men sa nei takk, med den begrunnelse at bare de som var født med norsk språk, burde sitte på Stortinget. Han mente også selv at han var for gammel til å gå aktivt inn i politikken.

Peterson foreslo å opprette et artillerikompani innenfor borgergarden og ble 1801 selv kaptein for dette. 1816 ble han innvalgt i direksjonen for den nyopprettede Norges Bank, og dette vervet beholdt han til sin død.

M. C. Peterson ble lenge minnet i 17. mai-taler i Trondheim, og han var utvilsomt en stor patriot, som visste å bruke pressen i den nye frihetens tjeneste.

  • Se også NFL, bd. 4, 1896, s. 445–446

    Et utvalg

  • Min Troes-Bekjendelse, i Quartbladet nr. 1 og 2/1798
  • Om Indskrænkninger i Trykkefriheden, i Det Norske Nationalblad 1821, s. 193–224 og 230–232
  • Bemærkninger over adskillige, paa det ordentlige Storthing i 1821 fremsatte Constitutions-Forslag, Drammen 1823
  • Justitsaction mod Matthias Conrad Peterson i Trondhjem, med alt, hvad som i Sagen er passeret for Retterne, Drammen 1823
  • Nogle Ord i Anledning af det absolute Veto, Trondheim 1826
  • Petersons egne publikasjoner (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • NFL, bd. 4, 1896
  • K. Dons: Den dansk-norske Slægt Dons, 1902
  • N. Rygg: Norges Banks historie, bd. 1, 1918
  • O. Schmidt: Klubselskabet Harmonien, Trondheim 1928
  • d.s.: “Den slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600' og 1700'tallet”, i NST, bd. 3, 1932, s. 26
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 11, 1952