Fotograf. Foreldrenes navn er ikke funnet i brukte kilder. Gift 2 ganger; ektefellenes navn er ikke funnet i brukte kilder.

Mathias Hansen var en av Norges tidligste fotografer, men flyttet til Sverige og ble der landets første hoffotograf.

Hansen trer for første gang inn i offentligheten gjennom en annonse i Gjengangeren i Horten 4. februar 1853, der han anbefaler seg som daguerreotypist, dvs. utøver av en fotografisk teknikk som laget et eneste avtrykk på en sølvbelagt kobberplate (oppkalt etter oppfinneren, franskmannen Daguerre 1839). Annonsen oppgir at “Daguerreotyp-Portraiter aftages i Garver Soelbergs Gaard paa Søndre Braarud Grund hver Dag fra Kl. 9–2. Eftersom flere Anmodninger til mig ere indløbne om at aftage Familier i deres eget Hjem, tillader jeg mig at bemærke, at jeg ogsaa dertil er villig saafremt Localiteten tillader det”.

1855 slo Hansen seg ned i Christiania, og året etter synes han for en kort periode å ha gått i kompaniskap med dansken C. G. Clausen. Men allerede 14. juli 1856 følger han kronprins Karl (den senere Karl 4) på hans reise i Norge, og i august viser annonser at han igjen arbeider alene. Om reisen skrev Illustrered Nyhedsblad 22. november 1856: “Kronprinsen ledsagedes under sin Reise af en Photograph, Mathias Hansen, der medbragte transportable Aparater til Udøvelsen af sin Kunst, saaledes at han, hvor man kom, kunde tage Billeder snart af Folket i deres eiendommelige Dragt, snart af Byer og Landskaber. Som Photographier havde disse Billeder naturligvis ikke alene det Fortrin, at de med Sandhed gjengive Tingen, men ogsaa at de kunne gjentages i et betydelig Antal Exemplarer. […] Paa samme Tid som de forskjellige Billeder, vi fra Prindsens Reise levere, skulle vidne om Photographiens mangehaande Anvendelse, ville vi have Publikums Opmærksomhed henledet paa Hr. Hansen, som en i sit Fag dyktig Mand. Han er norsk af Fødsel, var tidligere Malersvend, derpaa Daguerreotypist og lærte endelig den Kunst han nu med Flid dyrker, af en Professor i Kiel, og var den første Photograph, som nedsatte sig her i Byen.”

Vennskapet mellom den svært kunstinteresserte kronprinsen og Hansen ser ut til å ha ført ham til Stockholm, der han bosatte seg for godt 1859. Samme år ble han utnevnt til Sveriges og Norges første kongelige hoffotograf. Han fotograferte hele familien Bernadotte, selv kong Oscar 1, som døde samme år. Men spesielt sin beskytter Karl 4 har han fotografert, både i forskjellige uniformer og i sivile klær frem til kongens død 1872. Hans tilknytning til kongehuset gjorde ham raskt ettertraktet blant Stockholms overklasse, men også andre, som forfatteren August Strindberg og sangeren Jenny Lind, ble portrettert av ham.

Hansen hadde sin storhetstid i 1860-årene, men fikk raskt konkurrenter i et svært ekspanderende marked. 1863 var han med på å starte Sveriges første forening for fotografer, og i den forbindelse deltok han på landets første utstilling av fotografi. Den ble holdt i billedhugger Lea Ahlborns atelier i Mäster Samuelsgatan 51 i Stockholm. Utstillingen viste 2000 bilder av ni fotografer, men den store publikumsoppslutningen uteble.

Mathias Hansens portretter har franske forbilder. De portretterte poserer med verdighet i et miljø som ikke er påtrengende. En stol, et skrivebord, et draperi eller en søyle som kulisse henter sine forbilder fra det malte portrettet. Han var også kjent for sine store fotografier. Glassnegativer i størrelse 80 × 40 cm ble kontaktkopiert for deretter å bli skåret til i oval form og rammet inn.

Mathias Hansen var en beskjeden og vennlig mann som var populær blant sine kolleger. Han var gift to ganger og hadde fem barn, hvorav minst en skal ha blitt fotograf. På sine gamle dager startet han en fotoskole som ble svært populær, og der underviste han også amatører.

  • H. Althin: “Norrman blev vår förste hovfotograf”, i Fotonyheterna nr. 8/1969, s. 18–19
  • S. Bonge: Eldre norske fotografer, Bergen 1980, s. 159
  • R. Söderberg og P. Rittsel: Den svenska fotografins historia, Skövde 1983, s. 33, 35–37, 40, 42, 53 og 114
  • R. Erlandsen: “Mathias Hansens Norgesbilde frå sommaren 1856”, i Norsk Fotohistorisk Årbok 1985/86, 1987, s. 9–15
  • S. Hedin: Kunglig Bildskatt 1850–1950, Höganäs 1991, s. 16, 18, 20–21, 42, 98 og 133
  • R. Erlandsen: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge 1839–1940, Våle 2000, s. 61 og 134–136

    Fotografiske portretter

  • Selvportrett, ca. 1870; gjengitt i Söderberg og Rittsel (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 40