Forretningsmann og friluftsmann. Foreldre: Kjøpmann, kaptein Herman Mehren (1875–1941) og Agnethe Ingberg (1882–1937). Gift 1934 med Kjellfrid Olaug Margareth (“Tulla”) Waale (2.3.1906–21.1.1996), datter av lærer Hans Waale (1866–1956) og Gusta Christensen (1867–1950). Farbror til Stein Mehren (1935–).

Martin Mehren var disponent i firmaet Herman Mehren, som under hans ledelse ble sterkt utbygd. Han foretok 1931 en ekspedisjon over Grønlands innlandsis og gjorde mye for å fremme idrett og friluftsliv i Norge.

Etter examen artium på reallinjen på Fagerborg skole 1924 gikk Mehren ett år på Oslo Handelsgymnasium og drog deretter utenlands. Han gjennomgikk studier i Frankrike, Tyskland og England 1926–28 før han gikk inn i firmaet Herman Mehren AS, som faren hadde grunnlagt 1903. Martin Mehren var medinnehaver noen år, men da faren døde 1941, ble han, 35 år gammel, disponent og innehaver av firmaet sammen med sin bror Arne Mehren (f. 22.07 1910 - d. 08.03 1990), som var utdannet skreddermester. Brødrene eide 50 % hver. Kompaniskapet varte til 1979, da Arne Mehren solgte sin halvpart av firmaet til Martin Mehren.

Virksomheten ble under Martin Mehrens ledelse sterkt utbygd, og han ble etter hvert også innehaver av Merit Konfeksjonsfabrikk på Hamar, en fabrikk han også hadde eid sammen med broren Arne (50 % hver), Sande fabrikker i Vestfold, Merella fabrikker i Namsos og Sandella fabrikker i Sykkylven. I en periode var han formann i Manufakturkjøpmennenes landsforening. Firmaets virksomhet ble videreført av sønnene Herman Mehren, som tok seg av konfeksjonsforretningene, og Hans Preben Mehren, som drev familiens plastindustri.

Martin Mehren var en ivrig roer og medlem av Christiania Roklub i 73 år. Fra 1929 til 1935 ble han norgesmester flere ganger og nordisk mester to ganger. 1933 fikk han Norges roforbunds medalje for fortjenestefull roing. Han var også svært opptatt av friluftsliv. Særlig var han glad i skiløping om vinteren og fotturer om sommeren, både i fjellet og i Nordmarka.

1931, 26 år gammel, gikk Mehren på ski over Grønland, etter samme rute som Fridtjof Nansen hadde gått for første gang 1888. Ekspedisjonen foretok han sammen med legen Arne Høygaard, og etter turen utgav de boken Ajungilak, som vakte stor oppmerksomhet.

Mehren gjorde mye for å fremme idrett og friluftsliv i Norge også på det organisatoriske plan. Han var varamedlem i styret i Den Norske Turistforening (DNT) 1935–39 og styremedlem 1940–57, nestformann 1947–53 og formann 1953–57. I DNT arbeidet han særlig med å utvikle hytte- og rutetilbudet i fjellet. Indre Troms var blant hans favorittområder, og han bidrog sterkt til at det ble bygd hytter i dette området for midler fra Arentz' legat. Han satt i styret for legatet i en årrekke. Avkastningen av dette legatet har bidratt til å reise rundt 50 turisthytter i ubeferdede strøk over hele landet.

Mehren arbeidet også mye med fjellsikkerhet og satt bl.a. i utvalget som utredet koordineringen av redningstjenesten i Norge 1957. 1957–81 var han med i DNTs råd. DNT hedret ham med turistknappen i gull.

I 1960- og 1970-årene deltok Mehren aktivt i forberedelsene til Thor Heyerdahls ferder med Ra og Tigris.

  • “Ajungilak” eller Grønland på tvers (sm.m. A. Høygaard), 1931
  • Stud. 1924,1952
  • DNT Årbøker,diverse utg.
  • HEH,flere utg
  • Fotografi fra 1957; DNT