Antroposof og skribent. Foreldre: Lærer Torkild Tonstad (1852–1908) og Ingeborg Evertsdatter Haugann (1848–1922). Gift 16.5.1896 med redaktør Rasmus Steinsvik (1863–1913). Mor til Kjell Steinsvik (1903–77); farmor til Kjell Steinsvik (1933–2000).

Marta Steinsvik fremstår som en forgrunnsskikkelse i den norske antroposofiske bevegelsens første år. Videre var hun en markant kulturpersonlighet med idealistisk glød og liten frykt for å ta standpunkt i kontroversielle spørsmål.

Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, men vokste opp i Mandal. Bare 17 år gammel tok hun examen artium ved Ragna Nielsens skole 1894. Hun bestod examen philosophicum 1895 og begynte å studere medisin, men avbrøt studiene da hun året etter giftet seg med Rasmus Steinsvik. Han var da redaktør for Den 17de Mai, tidsskriftet som bl.a. var fanebærende i striden som førte til oppløsningen av unionen med Sverige.

Marta og Rasmus Steinsvik fikk fem barn, og familiens hjem på Hvalstad i Asker ble et tilholdssted for kjente norske kulturpersonligheter, som Arne og Hulda Garborg, Ivar og Karen Mortensson-Egnund og Johan Bojer.

Marta Steinsvik tok opp igjen studiene fra 1902, men konsentrerte seg nå om orientalske språk (bl.a. assyrisk og gammelegyptisk) og religionshistorie, og hun ble etter hvert sterkt opptatt av esoteriske religioner. Hennes interesse for teosofi tok til da hun kom i kontakt med den østlig inspirerte teosofien med Annie Besant som den ledende skikkelsen. Hun sluttet seg imidlertid etter hvert til Rudolf Steiner og hans teosofi (senere antroposofi). 1908 meldte hun seg inn i Teosofisk samfunn. Hun ble en av Steiners personlige elever i den esoteriske skole.

Tidsskriftet Kringsjaa, som var grunnlagt av Hans Tambs Lyche 1893, ble tatt over av Marta Steinsvik 1. januar 1910. Hennes artikler i Kringsjaa skulle legge vekt på Steiners ideer. Det som kanskje var det mest originale med tidsskriftet, var at hvert hefte hadde én avdeling for landsmål (nynorsk) og én for riksmål. En av hennes kampsaker var at landsmålet var mer opprinnelig, og således mer norsk, enn riksmålet. Kringsjaa skulle imidlertid bidra til å forlike de to språkformene ved å la dem motta impulser fra hverandre.

Flere av Marta Steinsviks artikler var klart preget av hennes interesse for teosofi og mystikk, men tidsskriftet bestod likevel stort sett av artikler rundt kulturelle emner, som teater- og litteraturanmeldelser, og artikler med klare politiske budskap. Siste nummer av Kringsjaa kom ut i mai 1910, da det ikke lenger var økonomisk grunnlag for å fortsette.

Etter nedleggelsen av Kringsjaa fortsatte Marta Steinsvik det antroposofiske arbeidet, men etter et par år engasjerte hun seg i stedet i andre debatter, som spørsmålet om kvinnelige prester og om jesuittenes adgang til Norge. 1918–22 studerte hun teologi ved Menighetsfakultetet, og 1921 lot sogneprest C. J. Ecktell henne holde en preken i Grønland kirke i Kristiania. Kvinner hadde etter gjeldende kirkerett adgang til å holde foredrag i kirken, men ikke prekener. Hun var således den første kvinnen i Norge som holdt en preken, Præken til aftensang, i Den norske kirke.

1928 utgav Marta Steinsvik boken Sankt Peters himmelnøkler. Bokens formål var, som hun selv skrev, å opplyse folk om den katolske kirkes store og sentrale feil, primært knyttet til den katolske presteutdannelsen og det katolske tvungne muntlige skriftemål. Hun anså denne opplysningsmisjonen som helt nødvendig ut fra at man i hennes øyne levde i en tid hvor den romersk-katolske kirke drev en intens virksomhet for å underminere alle evangeliske trossamfunn. Den første utgaven ble utgitt “Paa eget forlag og eget ansvar”, og kom også i et andre opplag i 1930 og et tredje opplag i 1932.

I Frimodige ytringer fra 1946 rettet Marta Steinsvik sterke angrep mot rettsoppgjøret etter den annen verdenskrig og rettet beskyldninger om overgrep mot landssvikfanger i fengsler og fangeleirer.

Marta Steinsvik skrev to skuespill, en mengde artikler og oversatte flere verk, ved siden av at hun hele sitt voksne liv hadde en omfattende foredragsvirksomhet i hele Norge. Hun oversatte også en rekke barne- og ungdomsbøker samt historiske romaner til nynorsk.

  • Nordan um folkeskikken elder Ei leikstemna til fjells. Radl i 1 vend, komedie (under pseud. Erp), Voss, 1901
  • Kvinder som prester, 1916
  • Gammelægyptiske mysterie-indvielser, 1917
  • Bispen. Eit sjæle-drama, skuespill, 1918
  • Præken ved aftensang, 1921 (utgitt som brochure)
  • Isis-sløret, skuespill, 1921
  • Jøder og jesuitter, artikkelserie i Aftenp. 1925
  • Sankt Peters Himmelnøkler. Litt Pavehistorie. Hellige Olav og den norske Statskirke. Imøtegaaelse av katolsk pastor Krijns Brochyre, 1928 (ny utg. 1930, nytt opplag 1932)
  • Tang og tare, foredrag, 1941
  • Kreftens gåte, foredrag, 1941
  • Kvinnenes selvmordspolitikk, foredrag, 1941
  • Frimodige ytringer, 1946
  • Marta Steinsviks etterlatte papirer og bibliotek i Blaafarveværkets dokumentasjonssenter, Modum
  • Marta Steinsviks egne utgivelser (se ovenfor, avsnittet Verker; særlig Sankt Peters Himmelnøkler, 1. og 2. utg., “Jøder og jesuitter” samt artikler i Kringsjaa nr. 1–2, 5–6, og 9–10/1910)
  • A. Aure: Kvinnor i den nynorske bokheimen, 1916
  • Stud. 1894, 1919 og 1944
  • HEH 1950
  • A. Thuesen: Beslaglagte og suprimerte bøker vedrørende Norge, 1960
  • E. Molland: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • T. Christensen: “Fra antroposofiens første tid i Norge”, del 3, i Libra nr. 4/1988, s. 158
  • d.s.: “Marta Steinsvik” og “Marta Steinsviks 'Kringsjaa'”, i Libra nr. 3–4/1989, s. 137 og 143
  • A. Gaarder: Kronologi over Marta Steinsviks liv, upubl. manuskript ved Blaafarveværkets dokumentasjonssenter, 2003
  • Fru Marta Steinsvik – Katolsk pastor C. Riesterer. “Indlæg i rettssaken”, MS.Fol. 1239, Håndskriftsamlingen, NBO