Faktaboks

Marius Ormestad
Ingvald Marius Ormestad
Født
13. desember 1874, Våle, Vestfold
Død
28. mai 1964, Oslo
Virke
Fagforeningsleder og offentlig tjenestemann
Familie
Foreldre: Gårdbruker og håndverker Johan Christian Ormestad (1841–1922) og Hanna Karine Ryg (1850–89). Gift 1) 1.1.1898 i Kristiania med Marie Kristoffersen (el. Christophersen) (f. 1873), datter av rørlegger Ole Kristoffersen (1848–før 1900) og hustru Amalie (1842–etter 1900), ekteskapet oppløst 1913; 2) 1.3.1913 i Kristiania med Johanne Marie Nannestad (13.1.1877–20.12.1944), datter av skipsreder Holm Nannestad (1824–81) og Julie Cathinka Risting (1838–1913).
Marius Ormestad
Marius Ormestad
Av /NTB Scanpix ※.

Som markant leder av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund var Marius Ormestad sentral i oppbyggingen av en moderne fagbevegelse i Norge. Norges første landsomfattende tariffavtale er i all hovedsak hans verk. Gjennom 33 år var han direktør for Oslo Trygdekasse.

Ormestad vokste opp i Våle i Vestfold. 1891 begynte han i lære som instrumentmaker ved Elektrisk Bureau i Kristiania, hvor han ble værende til 1898. Sammen med broren Kristen deltok han aktivt i instrumentmakernes fagforeninger, og 1898 ble han valgt til formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I sin formannstid omdannet han Jern og Metall fra å være et ubetydelig og dårlig organisert forbund til å bli det ledende og mest moderne fagforbundet i Landsorganisasjonen. Mest epokegjørende var inngåelsen av den første landsomfattende tariffavtalen (1907), som slo fast enkelte grunnregler i forholdet mellom partene i arbeidslivet. Disse prinsippene er i hovedsak blitt stående frem til i dag. Som sekretær i LO 1909–11 la Ormestad bl.a. grunnlaget for systematisk lønnsstatistikk og statistikkføring av levekostnader. 1908 tok han initiativet til opprettelsen av Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.

Ormestad skal ha blitt sosialist 1893, og han tilhørte den pragmatiske fløyen i Arbeiderpartiet. Han var nestformann i partiet 1903–06, medlem av Kristiania bystyre 1902–07 og av formannskapet fra 1905. Politikken var likevel ikke hans arena, han valgte fagbevegelsen. Ifølge Ormestad skulle den ivareta arbeidernes interesser innenfor det kapitalistiske systemets spilleregler. Lønnskampen var for ham en logisk del av systemet, og fagbevegelsen måtte godta at forholdet mellom arbeidskjøper og arbeider var som forholdet mellom kjøpere og selgere i alminnelighet. Likefullt var lønnskampen en kamp, fordi “en kjøber betaler aldri mere for en ting, end han er nødt til for at faa den kjøbt”, slik han sa det 1903 i en av sine sjeldne 1. mai-taler.

Det var politikkens oppgave å endre spillereglene. Partiet og fagbevegelsen hadde ulike oppgaver, mente Ormestad, og skilte seg dermed både fra 1890-årenes aktivister i arbeiderbevegelsen og den nye retningen rundt Martin Tranmæl. Koblet med en personlig motvilje mot propaganda og agitasjon bidrog det til at han aldri var noen kandidat til vervet som LO-formann, til tross for sin umotvistelige dyktighet som organisator og forhandler.

Som fagforbundsleder representerte Ormestad først og fremst selvbevisste fagarbeidere. Han målbar interessene til en gruppe som stod sterkt på arbeidsmarkedet. På mange måter var han prototypen på en klassebevisst, men også ansvarlig og tilpasningsdyktig forbundsformann.

I sitt arbeid i fagbevegelsen hadde Marius Ormestad tidlig engasjert seg i oppbygging av hjelpekasser. Det var derfor ikke tilfeldig at han 1911 ble ansatt som den første direktøren i Kristiania Kretssykekasse (senere Oslo Trygdekasse). Denne stillingen hadde han til 1944. Med sine organisatoriske og administrative evner bygde han opp en mønsterbedrift, og han var drivende i arbeidet med å få trygdekassen til å omfatte en størst mulig del av befolkningen.

Ormestad var medlem av flere offentlige styrer, råd og komiteer, bl.a. styremedlem i Rikstrygdeverket 1935–42 og formann i Trygdekassenes Landsforening 1922–45, og han redigerte Sykeforsikringsbladet (senere Sosial Trygd) 1912–45. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1938, var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden og hadde Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker

    Et utvalg

  • Red. Skandinaviske arbeiderkongresser. Beslutninger og resolutioner vedtagne ved de skandinaviske arbeiderkongresser i Gøteborg 1886, i Kjøbenhavn 1888, i Kristiania 1890, i Malmø 1892, i Stockholm 1897 og i Kjøbenhavn 1901, 1906
  • Norsk jern- og metalarbeiderforbund. Beretning om forbundets virksomhet i 1905–1908, 1909
  • Sygeforsikring, 1909 (først trykt i Socialdemokraten 20.–26.10.1908)
  • Lov om syketrygd av 6. juni 1930 med anmerkninger og henvisninger, 1930
  • Syketrygden i 25 år. Forberedelse og virksomhet 1885–1911–1921–1936, 1936
  • red. Matrikkel for trygdekasser 1939, 1939
  • De sosiale trygder. Historikk og grunnprinsipper, 1948
  • Berg-Ormestad-slekten som nedstammer fra gårdbruker Christen Olsen Berg, f. 1699 – d. 1771, Våle i Vestfold, (stensil) 1950

Kilder og litteratur

  • E. Bull d.y.: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • HEH 1959
  • F. Olstad: Jern og Metall 100 år, 1990
  • Ø. Bjørnson: På klassekampens grunn, 1990
  • E. A. Terjesen: “Respekt og selvrespekt”, i Arbeiderhistorie 1999, s. 5–29
  • H. Meyer: manuskript i AAB