Latvisk dirigent. Foreldre: Dirigent og fiolinist Arvid Jansons (1914–84) og sanger Iraida Jansons. Gift 1) med pianist Irina, ekteskapet oppløst 1999; 2) 1999 med logoped Irina Ouitchel.

Mariss Jansons er en av verdens mest etterspurte dirigenter. 1979–2000 var han kunstnerisk leder for Oslo Filharmoniske Orkester, og i løpet av denne tiden brakte han orkesteret opp på et høyt internasjonalt nivå.

Jansons er født i Latvia. Da han var 13 år gammel, flyttet familien til Leningrad, og han ble utdannet ved det statlige musikkonservatoriet der i fagene fiolin, klaver og kordireksjon. Deretter studerte han direksjon i Wien under professorene Swarovsky og Österreicher. 1971 vant han Karajan-konkurransen, og 1973 ble han alternerende dirigent for Leningrad (nå St. Petersburg) filharmoniske orkester.

1979–2000 var Jansons kunstnerisk leder for Oslo Filharmoniske Orkester, til 2002 også sjefdirigent. Han har vært første gjestedirigent for BBC Wales symfoniorkester i Cardiff, og 1992–97 var han første gjestedirigent for London-filharmonikerne. Fra 1997–2004 var han kunstnerisk leder for Pittsburgh symfoniorkester. Han er sjefdirigent for Bayerischen Rundfunk-orkesteret fra 2003 og Concertgebouw-orkesteret fra 2004. Jansons gjester regelmessig verdens fremste orkestre, som Berlin-filharmonikerne, Wien-filharmonikerne og Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam. Han har også turnert internasjonalt med alle disse orkestrene og med St. Petersburg-filharmonikerne.

Da Mariss Jansons som 36-åring ble sjefdirigent for Oslo-filharmonikerne, var han ukjent i Vesten. Hans første opptreden som gjestedirigent med orkesteret fant sted i Aulaen 1975 og var sagnomsust i orkesteret da man valgte ham som ny sjefdirigent 1979. Fra første stund hersket en spesiell kjemi mellom Jansons og orkesteret. Dette ledet til den første internasjonale turné 1984, og siden har Jansons brakt orkesteret frem i teten blant verdens symfoniorkestre. Hans innsats for norsk musikkliv kan vanskelig overvurderes. Jansons har på utenlandsturneer sammen med Oslo-filharmonikerne fremført verker av norske komponister som Fliflet Bræin, Grieg, Hovland, Kvandal, Nordheim, Nystedt, Svendsen, Söderlind, Thommessen, Thoresen og Åm.

Jansons og orkesteret har vært etterspurt ved verdens fremste festivaler, i Salzburg, Edinburgh og BBC Proms i Royal Albert Hall, og i de fremste konsertserier i Europa, USA, Japan og Sør-Amerika. Hans internasjonale gjennombrudd kom med innspillingen av Tsjajkovskijs Symfoni nr. 5 for platemerket Chandos 1984, og hans tolkninger av samtlige Tsjajkovskij-symfonier med Oslo-filharmonikerne er ofte sammenligningsgrunnlag for innspillinger av andre dirigenter og orkestre.

Jansons har gjort rekke innspillinger for EMI, hovedsakelig med Oslo-filharmonikerne, men også med Concertgebouw-orkesteret, Wien-filharmonikerne og Berlin-filharmonikerne, Philadelphia-orkesteret, London-filharmonikerne og Pittsburgh-symfonikerne. For det norske platemerket Simax har Jansons innspilt alle Brahms' symfonier med Oslo-filharmonikerne. Platerepertoaret spenner i tid fra Brahms til norske etterkrigskomponister.

Jansons er blant orkestermusikere kjent for sine stimulerende musikalske ideer, effektive prøver og engasjerende konsertfremførelser, og det er også dette som har gjort ham til en publikumsyndling.

For sin innsats for norsk kulturliv er Jansons utnevnt til kommandør med stjerne av Den kgl. Norske Fortjenstorden. Han har mottatt Anders Jahres kulturpris, St. Hallvardmedaljen (Oslo by), Lindemanprisen og Paul Harris Fellowship. For plateinnspillingene har han fått internasjonale utmerkelser som Edisonprisen, Luisterprisen, Grand Prix de Disque, den tyske kritikerprisen, den norske Musikkritikerprisen og flere Spellemannpriser. 1999 ble han utnevnt til æresmedlem av The Royal Academy of Music i London, og 2001 ble han tildelt æresmedlemskap i Wiener Musikverein, en utmerkelse som deles av bare fire nålevende dirigenter.

    Plateinnspillinger med Oslo Filharmoniske Orkester (et utvalg)

  • Brahms: Symfoni nr. 1, 2000
  • Brahms: Symfoni nr. 2 og 3, 1999
  • Dvořák: Symfoni nr. 5, 1990
  • Dvořák: Symfoni nr. 7 og 8, 1993
  • Mahler: Symfoni nr. 1 og 9, 2002
  • Mortensen: Symfoni, 1989
  • Mussorgskij: Bilder fra en utstilling, 1989
  • Respighi: Feste Romane, Romas Pinjer, 1988
  • Sibelius: Symfoni nr. 3 og 5, 1996
  • Sjostakovitsj: Symfoni nr. 6 og 9, 1992
  • R. Strauss: Till Eulenspiegel og Stravinskij: Ildfuglen, 1998
  • Tsjajkovskij: Symfoni nr. 1–6 , 1984–86
  • Tsjajkovskij: Symfoni Manfred, 1988
  • Oslo Filharmoniske Orkesters arkiv

    Kunstneriske portretter

  • Byste av Nina Sundbye, 1993; Oslo konserthus