Lærer, forfatter og misjonær. Foreldre: Modellsnekker Johannes Monsen (1850–1938) og motesyerske Gjertrud Olsen (1847–1941). Ugift.

Marie Monsen var en av våre mest markante kvinnelige misjonærer og ble internasjonalt kjent som en lederskikkelse i den protestantiske vekkelsen i Kina i 1930-årene. Hun var en ivrig forkjemper for kvinnelig stemmerett i sin organisasjon Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og hun skrev populære misjonsbøker som fortsatt utgis.

Kristenliv og misjon var en del av Marie Monsens oppvekst. I barndomshjemmet vanket de kjente predikantene Andreas Lavik og Thormod Rettedal. Hun tok lærerutdanning ved det toårige Bergen Privatseminarium, og under skolegangen her erkjente hun sitt misjonærkall. 1898 søkte hun om å bli antatt som misjonær i Det norsk-lutherske Kinamisjonsforbund (senere NLM). Etter videreutdanning i sykepleie og et studieopphold i Storbritannia kom hun til Kina 1901. Her virket hun til 1932, avbrutt av et par hjemmeopphold. Etter hjemkomsten til Bergen pleiet hun sine gamle foreldre og en sykelig søster, men hun utfoldet seg også som åndelig veileder, forkynner og forfatter og drev en utstrakt korrespondanse. Fortsatt lever minnet om Marie Monsen i norske misjonskretser.

I Kina fikk hun bruk for sine gode kunnskaper. Byen Nanyang på Henan-sletten var hennes viktigste base. 1907 startet hun en liten pikeskole, og i en rekke år arrangerte hun bibelkurs for kinesiske kvinner. En større pengegave fra misjonsvenner i Seattle i USA gjorde henne i stand til å starte pikeskolen Concordia 1915. Røvere og kommunister gjorde forholdene vanskelige for de norske misjonærene, og 1927 ble mange beordret hjem. Det ble starten på Monsens karriere som omreisende vekkelsespredikant. I fire år fartet hun omkring på forkynnelsesreiser i Nord-Kina. Hun ble karakterisert som en taler med stor autoritet. En rekke norske misjonærer er blitt influert og inspirert av Marie Monsen. En av dem er forfatteren Asbjørn Aavik, som har gitt et bilde av henne i sine bøker.

Monsen engasjerte seg i kampen for kvinners stemmerett i Kinamisjonsforbundet. Det gjaldt stemmerett på generalforsamlingen i Norge, men også misjonærkonferansen i Kina. Fra første stund gikk hun inn for større likestilling i organisasjonen. På generalforsamlingen 1946 argumenterte hun sterkt for å gi misjonskvinnene stemmerett til dette organet, men hun opplevde ikke selv å se dette realisert. Monsen var en karismatisk personlighet som hevdet at kjønn burde være uten betydning i arbeidet for Guds rike. Hennes biograf Olav Golf beskriver henne som en viderefører av den haugianske kvinnefrigjøringen.

Som utsending i Kina leverte Marie Monsen mange beretninger til bladene Kineseren, Evangelisten og Misjonshilsen. Først da hun var i 80-årsalderen, ble det fart på bokskrivingen. Flere av bøkene ble bestselgere, utkom i mange opplag og ble oversatt til flere språk. En hjelp i trengsel, Bønnens makt og Alt er mulig for Gud inneholder småfortellinger om Guds omsorg og ledelse i hennes liv. Vekkelsen ble en Åndens aksjon er hennes personlige beretning om den store vekkelsen i Kina. Boken er oversatt til engelsk, finsk, svensk og tysk.

  • Bibelkvinnen Tosao, 1911
  • En hjelp i trengsel, 1945
  • Vekkelsen ble en Åndens aksjon, 1960
  • Alt er mulig for Gud, 1961
  • Fredsengelen, 1961
  • Bønnens makt, 1962
  • G. Carlberg: China in Revival, 1936
  • Det norske lutherske kinamisjonsforbund gjennom 50 år, 1941
  • E. Molteberg: biografi i Norsk Misjonsleksikon, bd. 3, 1967
  • J. Straume: Marie Monsen. En vekkerrøst, 1969
  • A. Aavik: Aks i modning. Rike år i Kina, 1979
  • d.s.: Det Kina jeg så igjen, 1980
  • E. Kjebekk: Verden for Kristus. Norsk Luthersk Misjonssamband 1891–1991. Heimearbeidet, 1991
  • L. Mikaelsson: “Marie Monsen: vekkerrøst med kvinnebevissthet”, i Norsk tidsskrift for misjon nr. 3/1999
  • O. Golf: Marie Monsen. Kinamisjonær – bønnekjempe – kvinneaktivist, 2000