Faktaboks

Marie Landmark
Marie Amalie Landmark
Født
5. august 1845, Ytre Holmedal (nå Fjaler), Sogn og Fjordane
Død
25. april 1935, Fjaler
Virke
Hustellærer og kokebokforfatter
Familie
Foreldre: Distriktslege Lars Stub Heiberg Landmark (1808–83) og Martha Dorothea (“Thea”) Rasch (1814–1911). Ugift. Sønnedatter av Nils Landmark (1775–1859; se NBL1, bd. 8); brordatter av Theodor Landmark (1836–1916) og Anthon Landmark (1842–1932).

Marie Landmark var med i den lille hær av ugifte kvinner som i flere år reiste rundt om i sin landsdel for å lære unge jenter et mer rasjonelt og ernæringsmessig riktig matstell og husstell.

Hun hadde ingen formell utdannelse, men hadde fått undervisning av en “Lærerinde i Hjemmet”, som hun selv kalte det i en selvbiografisk opplysning. Hjemmet var Leite, distriktslegegården i Ytre Holmedal, opprinnelig en husmannsplass som faren hadde gjort til litt av et mønsterbruk. Kompetansen i husstell fikk Marie Landmark også hjemme, og da faren døde, ble hjemmet en privat husholdningsskole, ledet av Marie og søsteren Barbra.

1893 ble denne virksomheten avbrutt fordi Marie ble ansatt som en slags omreisende fylkeslærer i husstell. Det skjedde ikke innen skolevesenets rammer, men innen landbruksvesenets. Oppdragsgiver var Nordre Bergenhus Amts Landhusholdningsselskab, en organisasjonstype som var vanlig på den tiden og aktiv i kampen for modernisering av det norske landbruket. Marie Landmarks arbeid rettet seg mot den rolle kvinnene kunne spille, hun skulle hjelpe dem til en mer effektiv og rasjonell utnyttelse av gårdens egne produkter og fremme et kosthold bygd på verdier som helse, sparsomhet, hygiene og variasjon. Stillingen innebar reising til lokalsamfunnene, besøk i hjemmene og organisering av små kurs. I en rapport skrev hun at interessen var stor hos kvinnene, men de færreste hadde tid til å delta mer enn et par dager. Rett før jul 1897 sa Marie Landmark opp stillingen og startet en landhandel på Malvik, som hun drev til 1918. Hun var også bestyrer for stedets første rikstelefonsentral.

Marie Landmark var en flittig skribent. Hun bidrog med artikler til bondekvinnebladet Husmoderen, og 1902–03 var hun med i redaksjonen av bladets årlige kokebok, For kjøkkenet i by og bygd, sammen med Grethe Haslund og Henriette Schønberg Erken. Allerede 1892, mens hun holdt husholdningsskole, hadde hun utgitt en bok med oppskrifter og husråd, Husholdningsbog. 8 år senere kom en omarbeidet utgave, For Landsbygden. Raad og Veiledning for Hus og Hjem. Under en ny tittel, Kogebog for Land og By, ble den en av de store kokeboksuksesser i Norge med til sammen 15 opplag og over 100 000 solgte eksemplarer. For å understreke sitt ønske om å nå ut også til mer ubemidlede grupper bestemte hun at prisen på bøkene skulle være lavere enn det som var vanlig på den tiden.

De konkrete råd og de grunnleggende verdier Marie Landmark setter frem i sine bøker og skrifter, er preget av et syn på kvinnen som den tjenende ånd i huset. Mannen er den overordnede, husmoren skal sørge for hans velvære og samtidig ha ansvar for barn og tjenere. Hennes grunnsyn kommer også frem i Fortællinger (1910), 10 oppbyggelige noveller med et moralsk poeng.

Verker

  • Husholdningsbog. Opskrifter, Veiledning og Raad for Husmødre, 1892
  • For Landsbygden. Raad og Veiledning for Hus og Hjem, Bergen 1900 (2. utg. Kogebog for land og by, Bergen 1905 og senere opplag, nytt opptrykk Fjaler 1984)
  • For kjøkkenet i by og bygd. Husmoderens raadgiver m.m. (red. sm.m. G. Haslund og H. Schønberg Erken), 1902
  • Fortællinger, Bergen 1910
  • Bagning og brygning i det smaa, Bergen 1911

Kilder og litteratur

  • Nordre Bergenhus amtsformandskabs forhandlinger 1894–98
  • H. W. Nissen: biografi i NBL1, bd.8, 1938
  • Bio-bibliografisk arkiv, NBO
  • M. G. Landmark: Landmark. Stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark, 2 bd., Birkerød (Danmark) 2001