Interiørarkitekt, tekstildesigner og møbeldesigner. Foreldre: Byggmester Hans Heinrich Karsten (1837–1909) og Ida Susanne Pfützenreuter (1846–90). Ugift. Søster av Ludvig Karsten (1876–1926).

Marie Karsten var en ledende skikkelse i det norske brukskunstmiljøet i de første tiårene av 1900-tallet, både i fagpolitisk sammenheng og som utøvende interiørarkitekt, og mer enn noen annen gjorde hun en innsats for å forskjønne vanlige folks hjemmeinnredning. I arbeidene sine kombinerte hun en utpreget interesse for norsk formfølelse med en klar forankring i internasjonale strømninger.

Som datter av hovedstadens ledende entreprenør og søster av maleren Ludvig og tekstilkunstneren Titti Karsten, vokste Marie Karsten opp i et miljø der form, farge og materialer var sentrale begreper. Selv satset hun på arkitektutdannelse. Hennes lærere på Den kgl. Tegneskole, Herman Schirmer og Harald Olsen, vekket hennes interesse både for folkekunsten og den internasjonale art nouveau-stilen, som kom til å danne motpolene i hennes særpregede formspråk. Hun regnes som vår første profesjonelt utdannede kvinnelige interiørarkitekt og var blant de første norske arkitekter som fikk etterutdannelse i Storbritannia. Under studieoppholdet på The Royal College of Arts i London 1898–1900 hadde hun Arthur Sparks, Stephen Webb og Walter Crane som lærere, og her fikk hun sterke impulser fra Arts & Crafts-bevegelsen og fra engelsk art nouveau.

Etter at hun kom hjem 1900, var hun med på å skape et brukskunstmiljø i Norge tilsvarende det hun kjente fra Storbritannia. 1901 tok hun initiativet til stiftelsen av Forening for anvendt Kunst, som hun ledet i mange år og hvor våre mest kjente formgivere var aktive. Marie Karsten spesialiserte seg i formgivning og hjemmeinnredning, med utgangspunkt i funksjonalitet, prisbillighet og hjemmehygge. Hun kombinerte hensynet til funksjon med en enkel eleganse og bidrog med dette til å skape et stilskifte i norsk innredningskunst etter århundreskiftet.

Hennes mest kjente innredning for offentlige miljøer var Iris tesalong i Tostrupgården i Kristiania (ca. 1905), som var en slags norsk versjon av Charles Rennie Mackintosh' berømte tearooms i Glasgow. Innflytelsen fra den kjente skotske arkitekten sees også i hennes debutarbeid som møbeltegner 1906, et elegant damemøblement i hvitt og gull, preget av asymmetri og flatedominerte ornamenter. Disse møblene utgjør et høydepunkt i norsk møbelarkitektur rundt 1900 og knytter an til de mest moderne internasjonale tendenser. Karsten dyrket en enkel, stram form og en sober materialbehandling i polert eller hvitmalt tre med diskrete dekorative innlegninger eller bemalte og inrissede ornamenter som utsmykning.

I tiden rundt 1905 trakk hun frem Eidsvoll-tidens klassisisme som utgangspunkt for det moderne Norges møbelarkitektur, og som ansvarlig for innredningen av kunstavdelingen på jubileumsutstillingen 1914 forente hun det klassisistiske med en nybarokk linjeføring. Møblenes konstruktive preg med enkle, åpne former viste en vilje til å forene moderne, internasjonale prinsipper med nasjonal kulturarv og identitet, og hennes formspråk må sies å være typedannende for norsk møbelarkitektur i første fjerdedel av 1900-tallet.

Marie Karsten var blant de første som arbeidet profesjonelt med formgivning av serieproduserte fabrikkmøbler. Som interiørarkitekt forstod Karsten tidlig tekstilenes miljøskapende virkning. 1900–30 utarbeidet hun en rekke mønsterforlegg for billedvev og broderi og enkle brukstekstiler for Den norske Husflidsforening. Hun har også tegnet jernovner for Bærum Jernverk.

    Offentlige arbeider

  • Innredning av tesalongen Iris i Tostrupgården, Kristiania, 1905 (senere ødelagt)
  • innredningsarbeid i Håkonshallen, Bergen, som assistent for Gerhard Munthe, 1910 (ødelagt av brann 1944)
  • representert i KIM og VKM
  • R. Blehr: omtale i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 426–427
  • J. Bøgh: omtale i N. Rolfsen (red. sm.m. fl.): Norge 1814–1914, bd. 3, 1914, s. 188–195
  • N. A. Brinchmann: Norges Jubilæumsutstilling 1914, officiel beretning, bd. 2, 1924, s. 202–203 og 430–432
  • A. Bøe: Norges Kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 415–416
  • A.-B. Skaug: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • A. Thue (red.): Plysj, palmer og pomponger. En hyllest til historismens epoke 1840–1900, utstillingskatalog kunstindustrimuseene i Bergen, Oslo og Trondheim, 1987
  • A. Steen: omtale i T. Skedsmo (red.): Tradisjon og Fornyelse. Norge rundt århundreskiftet, utstillingskatalog, 1994, s. 318–319, 458

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Ludvig Karsten, 1917; p.e.; gjengitt i Ludvig Karsten, utstillingskatalog NG, 1976, katalognr. 46