Journalist, forfatter og skolehagepioner. Foreldre: Fogd Østen Jørstad (1793–1882) og Berthe Marie Hansen (1796–1891). Ugift.

Veien frem til å bli “skolehagens mor” ble for Marie Jørstad lang og ytre sett lite begivenhetsrik. I 50 år var hun “kun hjemmets datter” og flyttet med når faren skiftet embete. Dette gav grobunn for interesse og aktivitet knyttet til både natur og kultur. Som redaktør, forfatter og oversetter la hun vekt på hjemmets grunnleggende ansvar og betydning for barn og unges utvikling, så vel fysisk som moralsk.

Det at hun hadde hatt sin oppvekst i ulike deler av landet, betraktet Marie Jørstad som en vinning. Skiftende natur og spennende hageanlegg nøret opp under interesse for naturverdier og utfordret til praktisk-estetisk aktivitet. Anlegget omkring fogdegården Askelund i Balestrand (nå fredet) ble det rene eldorado for 9-åringen da hun kom dit. Fire år senere flyttet Marie med foreldrene til Drammen, hvor hun avsluttet sin formelle skolegang i ettermiddagsskole. I ettertid øyner en hvordan ikke bare gjøremålene i hjemmet, men også andre uformelle oppgaver og aktiviteter la grunnlag for hennes senere samfunnsengasjement og yrkesliv. Innsats og kreativitet viste hun ikke bare gjennom hagestell og blomsterdyrking. Språk og litteratur fanget tidlig hennes interesse. Med tilknytning til dette feltet fant hun også sine største yrkesmessige utfordringer.

Det var først da hjemmet ble oppløst ved farens død 1882, at Marie Jørstad engasjerte seg mer direkte i samfunnslivet. Gjennom innlegg i aviser, tidsskrifter og egne skrifter tok hun opp spørsmål hun brant for, ofte av litterær, etisk, pedagogisk og historisk art. Som journalist og senere i hele 18 år som redaktør av Husmoderen. Tidsskrift for Hus og Hjem arbeidet hun meget bevisst for å understreke husmødrenes og hjemmets store betydning. Fra 1903 til hun døde som 90-åring 1923 redigerte hun også Norsk Dame-Almanak.

Med bakgrunn i språkkunnskaper hun hadde skaffet seg på egen hånd, fikk Marie Jørstad utgitt flere oversettelser, særlig fra engelsk, med temaer fra egne interessefelter. Barnebøkene hun står som forfatter av, er stort sett bearbeiding av andres forfatterskap. Det gjelder de to mest kjente utgivelsene, Trofast og Vesle-Svarten. Begge er innlegg i arbeidet for dyrebeskyttelsen, som i Jørstad hadde en betydelig forkjemper.

For Marie Jørstad hadde tanken om å få i gang en skolehage lenge vært en visjon, i stor grad bygd på egne tanker og livserfaringer. Ideen hadde hun fra et tysk skrift om hagebruk som opplæringsarena for barn I hele 20 år la hun til side penger for å kunne starte skolehage for 25 gutter på Kristianias vestkant. Av oberst Løvenskiold fikk hun lånt et jordstykke, og skolehagen åpnet 1905 på det som i dag kalles “Bondejordet” i Gyldenløves gate. Etter hvert fikk hun noe privat – men aldri kommunal – støtte til driften.

Gjennom godt organisert og ledet arbeid skulle guttene i skolehagen lære å gjøre nytte i stedet for å drive gatelangs i fritiden. Her skulle de vinne sunnhet og arbeidsglede, få se resultater av målbevisst strev og øke egen og hjemmets bruk av grønnsaker.

Etter 9 år ble landets første skolehage nedlagt. Pioneren var da 81 år gammel. Kristiania kommune hadde noen år tidligere (1909) startet egen skolehage, og andre kommuner fulgte snart etter.

Som det aktive samfunnsmenneske hun var, engasjerte Marie Jørstad seg i ulike lag og organisasjoner, som Norges Sædelighedsforening, Moralvernforeningen, Nordmannsforbundet og Hjemmenes Vel, hvor hun ble æresmedlem på sin 80-årsdag 1913. Samtidig mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull. Aktiv og engasjert var hun også i sine siste 10 år, ikke minst i sin mønsterhage og sitt vakre lille hus Maristuen i Vestre Aker, hvor hun døde 1923.

  • Vesle-Svarten, en Hests Levnetsløb fortalt af den selv, 1893
  • Hvorledes Børn ikke bør opdrages, 1894
  • Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser, 1895
  • Ved 17–20 Aars Alderen. Nogle Vink til Selvopdragelse efter Nicolay, Hilty, Weitbrecht o.fl., 1895
  • red. Husmoderen, 1896–1913
  • red. Norsk Dame-Almanak, 1903–23
  • HEH 1912
  • M. Nærup: “Den gamle garde”, i Husmoderen 1913, s. 264
  • Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 107
  • biografi i With, 1920
  • T. Lund: “Hjemmenes Vel”, i Norsk Dame-Almanak1923, s. 9–10
  • A. Christensen: nekrolog i Hjemmenes Velnr. 17/1923, s. 219–220
  • K. Lie: “Marie Jørstad 1833–1923”, i Norsk Dame-Almanak1924, s. 2–5
  • T. Lund: biografi i NBL1, bd. 7, 1936