Fotograf og kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Fisker og fraktemann Hans Jacob Høegh (f. 1828) og Nielsine Bolette Nordby (f. 1829). Ugift.

Marie Høeg var fotograf av yrke, men brukte mye av sin tid og energi på kvinnesak og organisering av kvinner.

Som ganske ung ble Marie Høeg fotografelev i Brevik. Etter endt læretid hadde hun 1890–95 eget fotoatelier i Ekenäs og Hangö i Finland. Ifølge en annonse hadde hun da tatt utdannelse “i en af utlandets større fotografi-atelier”, antakelig i St. Petersburg i Russland. 1895 slo hun seg ned i Horten, der hun sammen med den fem år yngre Bolette Berg etablerte Berg & Høeg Fotoatelier. De to kompanjongene kamperte sammen livet ut.

Like etter at Marie Høeg kom til Horten, inspirert av en aktiv finsk kvinnesaksbevegelse, begynte hun å sondere interessen for en diskusjonsforening for kvinner, men fikk høre at det ville være for dristig i det konservative Horten. Likevel klarte hun å samle 40 interesserte, men bare 19 underskrev protokollen. Den selskabelige Diskussionsforening ble stiftet 4. mars 1896 i fotoatelieret i Torvgaten 9. Formålsparagrafen lød slik: “Foreningens formaal er at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling.”

Diskresjon måtte imidlertid utvises: Det skulle holdes møte hver måned, men de våget ikke å avertere i den konservative Gjengangeren; en gutt ble hyret som budbringer, og medlemmene påla seg taushet om debattema og foredragsholdere. Da Marie Høeg ble bedt om å skrive en beretning om den nystiftede foreningen i landets eneste kvinnesakstidsskrift Nylænde, måtte den godkjennes av et medlemsmøte, og navn måtte ikke nevnes.

Stemmerett var en toppaktuell sak da Diskusjonsforeningen ble stiftet. Stortinget skulle behandle et forslag om alminnelig kommunal stemmerett – for kvinner og menn. Kvinnestemmerettsforeningen, der også Marie Høeg hadde meldt seg inn, mobiliserte og oppfordret kvinner over hele landet til å støtte en resolusjon til Stortinget. Marie Høeg tok imot utfordringen og oppfordret alle i Diskusjonsforeningen til å stemme for resolusjonen. Men også her måtte diskresjon iakttas. Diskusjonsforeningen ble kamuflert som “Forsamlede kvinder paa Horten” i telegrammet til Odelstingets president. Alle de 46 medlemmene hadde stemt ja.

Da Kvinnestemmerettsforeningen i Kristiania ble splittet etter nederlag for forslaget om stemmerett for kvinner, og et flertall ville gå til Stortinget med det som foraktelig ble kalt et “prutningsforslag”, dvs. stemmerett bare for kvinner med relativt høy inntekt, hadde Marie Høeg et skarpt protestinnlegg i Nylænde, der hun også kritiserte at “udenbys” medlemmer ikke var varslet. Hun sendte inn skriftlig forslag om at den gamle formålsparagrafen ble gjeninntatt, om stemmerett “paa samme betingelser som for mænd”, og at utenbys medlemmer ble varslet om viktige saker. Hun sørget for at en stor kontingent kvinner fra Horten meldte seg inn før årsmøtet, men deres stemmer ble underkjent. De likelydende forslagene fra Gina Krog og Marie Høeg falt, og dermed var det duket for ny forening. Landskvindestemmerettsforeningen (LKSF) ble stiftet 12. februar 1898 med Fredrikke Qvam som formann.

Marie Høeg var den første fra “provinsen” som var med på de forberedende møtene. Horten Led af LKSF med 30 medlemmer ble stiftet allerede 28. februar og var det første leddet i en etter hvert lang kjede. Marie Høeg sa fra seg formannsvervet i Diskusjonsforeningen og viet seg helt til stemmerettssaken.

Da kvinner for første gang kunne gå til urnene ved kommunevalget 1901, oppfordret hun partiene til å stille kvinner på listene. Tre ble valgt, men selv måtte hun nøye seg med varaplass for Venstre.

Etter 8 år forlot Marie Høeg Horten 1903. I Kristiania etablerte de to kompanjongene Berg og Høghs Kunstforlag A.S. i Rådhusgaten 11. Forlaget utgav verket Norske Kvinder i tre bind med Marie Høeg – som nå skrev seg Marie Høgh – som medredaktør, et verk man ikke kommer utenom når man vil studere kvinners historie. Etter reorganiseringen av LKSF 1909 ble hun formann i Kristiania-leddet til seieren var vunnet 1913.

Marie Høeg døde 1949. I beretninger og minneord er det visse karakteristikker som går igjen: Hun hadde pågangsmot, energi og organisasjonstalent, var en ildsjel og kulturspreder i Horten og en kvinne som skilte seg ut fra mengden – og promenerte uten hatt eller lue på sitt kortklipte hår.

1996, 100 år etter stiftelsen av Diskusjonsforeningen, arrangerte Norsk Museum for Fotografi – Preus Fotomuseum, Horten en separatutstilling viet Marie Høeg. Den store attraksjonen var en serie ulike portretter som viser henne i forskjellige positurer og kostymer, oftest i mannsklær, i polardrakt à la Nansen eller med skyggelue og røyk i munnviken, men også som bykledt dame og i et høyst utringet antrekk. Helhetsinntrykket er at hun eksperimenterer med det konvensjonelle kvinnebildet.

  • Norske Kvinder (sm.m. F. Mørck), 1914–24
  • “Fra Horten. Beretning” (underskrevet av diskusjonsforeningens sekretær O. Utheim 3. mars 1897), i Nylænde 15.3.1897
  • M. Høeg: “Til Kvindestemmeretsforeningens bestyrelse”, i Nylænde 1.4.1897
  • d.s.: “Forslag til forandringer i Kvindestemmeretsforeningens love”, i Nylænde 15.1.1898
  • L. Broch: Hortens Diskussionsforening gjennem 25 år. 1896–1921, Horten 1921
  • R. Baggethun: Horten. Ferjestedet som ble marinestasjon og by, Horten 1960
  • A. Moksnes: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • d.s.: Marie Høeg – kvinnesaksaktivist, organisator og fotograf (sm.m. L. Preus), Horten 1996

    Ikke-publisert materiale

  • Horten Diskussionsforenings arkiv, i Horten bibliotek

    Fotografiske portretter

  • En rekke portretter og selvportretter fra Horten i tiden 1895–1903, i Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum. Flere av portrettene gjengitt i A. Moksnes: Marie Høeg – kvinnesaksaktivist, organisator og fotograf (sm.m. L. Preus), Horten 1996