Billedkunstner. Foreldre: Adm. direktør Frithjof Nordstrøm Heske (1916–92) og Sara Margrethe Sønneland (1921–97).

Marianne Heske er en av Norges mest profilerte kunstnere og har vært sentral i norsk kunst på slutten av 1900-tallet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med ulike installasjoner og videomanipulerte landskaper.

Heske vokste opp på Sunnmøre, vekselvis i Ålesund og Tafjord, der hennes far var sjef for Tafjord Kraft. Sunnmørslandskapet og miljøene der skulle senere prege kunsten hennes, med veksling mellom by og land, mellom vill natur og teknologi. Hun tok examen artium i Ålesund 1966 og gikk på Bergen kunsthåndverkskole 1967–71. Deretter fulgte 9 år i utlandet, med stipend for studier ved ulike kunstskoler i Paris, London og Maastricht.

I løpet av studietiden debuterte Heske på ulike felter på den norske kunstarena. Hun deltok for første gang på Statens høstutstilling 1970 med arbeider i grafiske teknikker. Etter hvert begynte hun å bruke fotografier som utgangspunkt for silketrykk. Deretter arbeidet hun med litografi, foto, skulptur og video. 1974 stilte hun ut sitt først multimediale arbeid på høstutstillingen i Oslo, og hun tok i bruk video for første gang 1976.

Marianne Heske er særlig kjent for sine videomalerier, installasjoner og ulike prosjekter. Hun regnes som den som stod bak det “første” konseptuelle kunstverk i Norge, med Prosjekt Gjerdeløa 1980. Prosjektet bestod i at hun flyttet en liten, 250 år gammel løe fra den lille bygda Tafjord innerst i en fjord på Sunnmøre til det verdenskjente Centre Pompidou i Paris, og derfra til Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden, for så å bli satt opp igjen i Tafjord nøyaktig ett år etter. Gjerdeløa ble nedmontert og flyttet fra sin opprinnelige plass 500 meter over havet og over et 300 meter dypt elvejuv ved hjelp av løpestreng. Deretter transporterte kunstneren den med bil fra Tafjord til Paris, så til Oslo og tilbake igjen. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet både fra kunstpublikum og lokalbefolkningen i Tafjord, men også fra franske tollere, som reagerte på at gamle trestokker og våt lyng skulle stilles ut i en av Frankrikes fremste kunstinstitusjoner.

Et annet Heske-prosjekt som fikk mye oppmerksomhet var da hun i 1990-årene flyttet en stein på 17 tonn fra Tafjord til Lido ved Venezia. Hun la stor vekt på utvelgelsen av steinen, som ble kysset av kunstneren før den ble sendt av gårde.

Heske har betydd mye for norsk kunstliv på grunn av sin stadige utforsking og utprøving av materialer og teknikker. “E går aldri i merka løype. Ein kunstnar ska'kje gå i merka løyper, men merke løypene sjøl,” sier hun om sitt eget arbeid. Hun har også hatt en stor betydning for den nasjonale kulturelle identitet, på grunn av sin bruk og tolkning av tradisjonelle norske motiver som isbreer, fosser, gamle kirker, fjord og fjell.

Heske har deltatt på ulike utstillinger og prosjekter i inn- og utland. Blant annet har hun ved flere anledninger, senest på verdensutstillingen i Hannover 2000, representert Norge og norsk kultur i utlandet. Hun har hatt flere oppdrag som lærer og gjesteprofessor ved kunstskoler og kunstakademier. Heske har mottatt en rekke stipender og priser for sitt arbeid både nasjonalt og internasjonalt, og var festspillutstiller i Bergen 1993. Hun er statsstipendiat fra 2004. En mengde kunstmuseer, institusjoner og private har kjøpt arbeidene hennes. Hun har hatt mange ulike utsmykkingoppdrag, fra enkle skolebygg til store fjelltunneler. Et museum med hennes arbeider er planlagt bygd i Tafjord. De siste årene har hun hatt fast base i Oslo og Østfold.

    Representert i følgende samlinger (et utvalg)

  • Bibliothèque nationale de France
  • Bonnefantenmuseum, Maastricht, Nederland
  • National Museum of Contemporary Art, Seoul, Sør-Korea
  • The Museum of Modern Art, Novi Sad, Jugoslavia
  • NG
  • BKM
  • Henie Onstad Kunstsenter
  • MfS (biblioteket)

    Utsmykninger og prosjekter (et utvalg)

  • Prosjekt Gjerdeløa, 1984
  • Voyage pittoresque, 1986
  • Tafjord skole, 1994
  • Mannheller fjelltunnel, Sogn og Fjordane, 1995
  • Sosialhøgskolen i Oslo (nå Høgskolen i Oslo), 1995
  • Lægreid skule, Eidsfjord, 1998
  • Rikshospitalet, 1998

    Tekster

  • “The story, really, is in the telling. Laurie Anderson og 'performance'”, i Ballade nr. 3/1982, s. 5–7
  • “TV har angrepet oss hele livet – nå kan vi gå til motangrep'. En samtale med Marianne Heske”, i Arena nr. 1/1984, s. 46–50
  • “'TV har angrepet oss hele livet” (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • M. Bentsen: “En psykologisk reise i norske fjell”, i DNT Årbok 1988, s. 76–79
  • biografi i T. Løvskar (red.): Hvem er hun?, 1989
  • S. Blakstad: “Årets festspillutstiller: Marianne Heske”, i Vi ser på kunst nr. 3/1993, s. 19–21
  • G. Danbolt: “Fra symbolets identifikasjon til allegoriens distanse”, i Ku&K nr. 2/1994, s. 72–104
  • d.s.: “Marianne Heske og Urnes stavkirke”, i Vi ser på kunst nr. 4/1998, s. 22–25
  • E. Furseth: Installasjonen Ras av Marianne Heske, h.oppg. UiB, 1999
  • “Tilslørt bondepike”, i Vi ser på kunst nr. 1/2000, s. 5–9
  • H. Eide: “Kunstneren som flytter fjell”, i Dagbl. 15.4.2000