Sosialantropolog. Foreldre: Direktør Hans Wilhelm August Gullestad (1919–2010) og Eva Gjørvad (1924–83). Gift 1) 1967 med stud.med., senere professor, dr.med. Fred Holsten (20.4.1944–), sønn av elektromontør Bjørn Holsten (1917–94) og hustru Inger (1920–87), ekteskapet oppløst 1981; 2) 1988 med professor Jan Terje Faarlund (1943–).

Marianne Gullestad markerte seg sterkt gjennom sitt kulturvitenskapelige engasjement i det moderne nordiske menneskets dagligliv. Som forsker viste hun hvor nyttig og nødvendig deltakende observasjon er – også i situasjoner som kan virke velkjente i utgangspunktet, men også hva “hverdagsmenneskets” egenproduserte livsbeskrivelser kan gi av kulturvitenskapelig innsikt. De fleste kjenner henne vel best som energisk formidler av det kulturforskning kan fortelle oss om vårt daglige liv, og som deltaker i samfunnsdebatten.

Gullestad vokste opp i Bergen og tok examen artium på Fana Gymnas 1964. Etter studier i Bergen og Oslo tok hun magistergraden i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen 1975, og 1984 ble hun dr.philos. Fra 1976 var hun i mange år forskningsstipendiat med tilknytning til ulike prosjekter finansiert av bl.a. NAVF, LOS-senteret i Bergen og Norges Forskningsråd. Hun var gjesteforsker ved University of Chicago i tre omganger på til sammen drøyt tre år i perioden 1983–94, og 1989–92 og 1996–97 var hun forskningsleder ved Norsk senter for barneforskning i Trondheim. Fra 1998 var hun ansatt i forskerstilling ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Norges Forskningsråds program for internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER), samtidig som hun fra samme år var professor II ved Universitetet i Tromsø.

Gullestads viktigste arbeider tar opp forskjellige sider ved samtidig norsk dagligliv. I magisteravhandlingen Livet i en gammel bydel skildret hun, etter klassiske forbilder, den “innfødte” befolkningens strev med å holde sitt lokalsamfunn ved like under press fra den moderne urbanismen. I doktoravhandlingen Kitchen table society gikk hun nye veier, og gav et levende, nært og friskt bilde av unge drabantbyhusmødres arbeid med å få familieliv, deltidsjobber og øvrige sosiale relasjoner til å henge sammen. I Trondheim arbeidet hun særlig med livshistorier, og ledet sammen med Reidar Almås en landsomfattende selvbiografikonkurranse. Ut av den kom samlingene Livshistorier og Hverdagsfilosofer, som gir interessante eksempler på folks forsøk på å finne og skape sammenheng i livet. Senere tok hun opp norsk innvandringsforskning til nærmere undersøkelse, og kanskje særlig det bilde norske forskere gjennom slik forskning skaper av sitt eget samfunn.

Som kulturforsker hadde Gullestad sin styrke i troverdige og interessante beskrivelser av hverdagslivet, mer enn i ambisiøse forklaringsmodeller. Hennes viktigste bidrag til vår forståelse av moderne norsk kultur tar opp de verdiendringene som foregår i vårt samfunn: Mens den generasjonen som ble voksen under og like etter den annen verdenskrig hadde som ideal “å være til nytte”, var de som ble voksne mot slutten av 1900-tallet mest opptatt av “å finne seg selv”. Men Gullestad fremstiller ikke dette som “forvitring”, men heller som en søken etter nye former for sosial forankring. Her spiller hjemmelivet en sentral rolle, som den arenaen hvor det moderne mennesket – fragmentert gjennom sine offentlige roller – kan skape sammenheng. Selv om hun fikk kollegial kritikk for slike fortolkninger, kanskje særlig for mulighetene for empirisk prøving, har hun utvilsomt stimulert debatten om hva “modernitet” kan innebære.

Mer enn mange av sine kolleger tok Marianne Gullestad formidlingsoppgaven alvorlig. Hun skrev hundrevis av artikler i dagspressen og allmenne tidsskrifter, og hun var en hyppig gjest i radio og fjernsyn. Som popularisator hadde hun en egen evne til å få frem det interessante i det banale, og som debattant bidrog hun til å rette søkelyset mot helt sentrale samfunnsspørsmål. Hun mottok Eilert Sundts forskningspris 1989 og ALLFORSKs pris for forskning og formidling 1993.

    Et utvalg

  • Livet i en gammel bydel. Analyse av rekruttering og sosial organisasjon i et eldre sentralt boligstrøk, mag.avh., UiB. Sosialantropologisk institutt. Skrifter 14, Bergen 1975 (revidert utg. Livet i en gammel bydel. Livsmiljø og bykultur på Verftet og en del av Nøstet, Oslo 1979)
  • Kitchen-Table Society. A Case Study of the Family Life and Friendships of young Working-class Mothers in urban Norway, dr.avh. UiB, 1984
  • Livsstil og likhet. Om nærmiljø i byer, 1985
  • Kultur og hverdagsliv. På sporet av det moderne Norge, 1989
  • Livshistorier. Seks bidrag til selvbiografi-konkurransen “Skriv ditt liv” (red. sm.m. R. Almås), 1990
  • The art of social relations. Essays on culture, social action and everyday life in modern Norway, 1992
  • Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge, 1996 (eng. utg. s.å.)
  • Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt, 2002
  • Plausible prejudice: Everyday experiences and social images of nation, culture and race, 2006
  • HEH 1994
  • R. Slagstad: De nasjonale strateger, 1998
  • Marianne Gullestads CV og opplysninger fra henne (2000)