Organisasjonskvinne. Foreldre: Konsul Edward Buck Ohlsen (1833–98) og Mathilde Magdalene Schaffenberg Stabell (1830–85). Gift 19.10.1883 med overlærer, cand.real. Adolf Mathias Nærup (4.9.1851–5.9.1897), sønn av bryggerieier, senere bankdirektør Mathias Nærup (1812–87) og Cathrine Holst (f. 1819).

Mariane Nærup var en pioner i arbeidet for å heve husmødrenes kunnskap og status. Hennes navn er først og fremst knyttet til organisasjonen Hjemmenes Vel, der hun spilte en viktig rolle i organisasjonens første periode.

Mariane Ohlsen vokste opp i et borgerlig hjem i Molde og senere i Kristiania. 21 år gammel ble hun gift med Adolf Nærup, men bare 35 år gammel ble hun enke med eneansvar for barn og hjem. Likevel fant hun tid til et utstrakt organisasjonsarbeid og sosialt virke. Hun var ingen kvinnesakskvinne, men forstod at det var viktig at husmødrene deltok i samfunnsdebatten og engasjerte seg i samfunnsnyttig arbeid.

Blant de saker Mariane Nærup ivret for, var praktiske reformer til nytte for hjemmene. Hun var opptatt av å dyktiggjøre husmødrene i husmorrollen og var en av innbyderne til stiftelsesmøtet for Hjemmenes Vel 1898. Hjemmenes Vel var en organisasjon for bedrestilte husmødre som ønsket “at befordre hjemmenes vel i hygienisk, økonomisk og social henseende”. Fru Nærup satt i det første styret og ble formann 1899, et verv hun hadde frem til 1913.

Hun engasjerte seg i spørsmålet om stemmerett for kvinner og var Kvinnestemmerettsforeningens vararepresentant til bystyret i Kristiania ved det første valget der kvinner deltok. Hun var også det første kvinnelige medlem i Kristiania vergeråd 1900–04. Dessuten var hun en av initiativtakerne til 1903-klubben, en diskusjonsklubb for kvinner, som var et borgerlig motstykke til Kvindesaksforeningen. Også Sedelighetsforeningenes Centralstyre og Normannsforbundets hovedstyre fikk nyte godt av hennes arbeid.

Politisk sognet Mariane Nærup til Høyre, som hun representerte i bystyre og i formannskap 1906–16. Hun var medlem av skolestyre og sykehusutvalg 1908–16, og under den første verdenskrig var hun medlem av Proviantrådet. 1909–16 var hun også medlem av Det konservative Centralstyre. Hun var mye brukt som foredragsholder og taler, og hun skrev en rekke artikler og innlegg i ulike tidsskrift og i dagspressen.

Mariane Nærup kan sies å representerte en ny type borgerlige kvinner, som gjennom sin innsats banet vei for et nytt syn på kvinnenes stilling i samfunnet. Hun karakteriseres som et samvittighetsfullt og arbeidsomt organisasjonsmenneske. Marie Michelet – stifteren av Norges Husmorforbund – beskrev henne som “et meget begavet varmt interessert menneske som rundt århundreskiftet var en av de ledende kvinner i hovedstaden”.

Fru Nærup var også et økonomisk og administrativt talent, som arbeidet for at husmødrene skulle få mer innsikt i og større kunnskap om økonomi. I en artikkel i tidsskriftet Husmoderen provoserte hun samtiden ved å hevde at med god økonomisk styring kunne en dannet familie leve for 18 kroner i måneden per person. Påstanden vakte både raseri og protester og førte til en heftig og langvarig debatt i tidsskrifter og dagspresse.

Mariane Nærup slet seg ut på sine mange tillitsverv. Allerede 1912 begynte helsen å skrante, og 1917 førte en hjerneblødning til at hun ble arbeidsufør. Hun levde til 1924, men kunne i de siste årene av sitt liv ikke delta i noe arbeid på grunn av sviktende helse og sykdom. Hun døde bare 62 år gammel. “Hennes innsats står for alle hennes venner og medarbeidere i kjærlighetens og takknemmelighetens glans,” skrev Marie Michelet. Ifølge Anna Caspari Agerholt var hun “et utpreget pliktmenneske som aldri sparte seg når noen trengte hennes hjelp”.

  • En rekke artikler i tidsskriftene Husmoderen og Nylænde
  • fast medarbeider i For Hjem og Samfund
  • Artikler i Husmoderen, 1898–1915
  • Kristiania Hjemmenes Vels 10-aarsberetning, 1908
  • Høeg&Mørck, bd. 1, 1914
  • For Hjem og samfund. Socialt kristelig kvindeblad, 1914
  • Aarsberetning for Foreningen Hjemmenes Vel, 1916
  • Stud. 1870 (Adolf Nærup), 1920
  • With, 1920
  • M. Michelet: Minner og tidsbilleder, 1946
  • A. C. Agerholt: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • K. Slettvåg: “Vi husmødre slutter os sammen”, h.oppg. UiB, 1980
  • Foto i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 435, og i With, 1920