Filantrop og sosialpedagog. Foreldre: Kjøpmann og overtollbetjent Jens Constantin Lasson (1743–1830) og Margrethe Elisabeth Schaar (1754–1828). Gift 22.12.1816 i Vestre Aker med byråsjef Jacob Christlieb Schandorff (18.3.1775–5.10.1842; se NBL1, bd. 12), sønn av bok- og kunsthandler Abraham Schandorff (1724–88), København, og Johanne Westberg (1739–1821).

Maria Schandorffs voksne liv var viet omsorg for vanskeligstilte barn, først og fremst piker mellom 8 og 18 år. Hun erklærte krig mot all luksus og ville lære sine elever tarvelighet, nøysomhet og arbeidsomhet.

Hun hadde en gledesløs barndom preget av en sterkt religiøs mor. Da faren gikk konkurs 1788, flyttet familien til København, og da han ble overtollbetjent i Kristiansand fire år senere, slo de seg ned der. 1814 drog Maria Lasson til Christiania, hvor hun fikk bo hos en venninne som var gift med senere høyesterettsassessor Poul Holst. Her ble hun påvirket av Brødremenighetens pietistiske lære. To år senere ble hun gift med Jacob Schandorff fra samme menighet.

Da ekteskapet ble barnløst, trengte fru Schandorff en sak som kunne legge beslag på hennes evner og krefter. Opprinnelig tenkte hun å starte en håndarbeids- eller industriskole og offentliggjorde et opprop i Morgenbladet 12. januar 1823 under tittelen En Norgesdatter til sine Søstre. Det var en plan for en læreanstalt for “kvindelig Virksomhed, Husflid og Tarvelighet”. Responsen var stor, og bidragene strømmet inn.

Men etter å ha lest en tysk preken om barns leveforhold skiftet hun mening. Hun ville skape en oppdragelsesanstalt for fattige og foreldreløse pikebarn, bygd på kristen grunn. Denne nye planen ble støttet av kong Karl Johan, som gav tillatelse til å kalle anstalten opp etter dronning Desideria, hvis opprinnelige navn var Eugénie Bernardine Désirée. Eugenia Stiftelse fikk kjøpt et hus under oppføring på hjørnet av Akersgata og Teatergata. Foruten bidrag kom hjelpen i form av bygningsmaterialer, gratis arbeidsinnsats og klær til barna.

Oktober 1827 var huset klart til å motta 16 piker. 8 av dem skulle bo med full forpleining, mens de andre 8 skulle få fri undervisning. Innvielsen foregikk på dronningens fødselsdag 8. november. Fra nå av og til sin død viet Maria Schandorff sitt liv til stiftelsen, hun var dens eneveldige bestyrer uten lønn. Økonomien var elendig, man kunne ikke engang skaffe barna mat, så de måtte spise hos snille familier ute i byen. Elevtallet steg fort. Fire teologer og en organist stod for undervisningen i katekismen, testamentene, salmesang og lesning. Maria Schandorff møtte ofte kritikk for den strenge religiøsitet som preget undervisningen, men hun hadde også sine varme tilhengere. Henrik Wergeland kalte henne “Herligste blandt Norges Qvinder” i et dikt 1835.

1830 ble veving innført som nytt fag. Etter hvert som veveriet ble utvidet, skaffet det stiftelsen nødvendige inntekter ved salg av produktene. Ellers var den avhengig av bidrag fra byens borgere og av kongefamilien som var trofast giver i alle år.

Etter påtrykk fra myndighetene opprettet Maria Schandorff et barneasyl tilsluttet stiftelsen. Det var datidens daghjem og mottok store pengegaver fra kong Karl Johan. Fra starten var Christianias første barneasyl bare for piker, men etter at kommunen lovte asylet støtte, ble det også åpnet for gutter.

Det ble snart trangt om plassen. Redningen kom fra Jacob Schandorff, som på et styremøte fremla et gavebrev på en 8 måls tomt i Akersveien. Statskonduktør Christian Grosch tegnet huset, og 1841 kunne de flytte inn i egen leilighet i en stor trebygning med hage og plass til 250 barn.

Året etter døde Jacob Schandorff. I et felles testament skjenket ekteparet hele sin formue på 20 000 spesidaler til Eugenia Stiftelse. Til tross for skrantende helse fortsatte Maria Schandorff sitt oppofrende arbeid til hun døde seks år senere. Etter en gateregulering i 1870-årene måtte huset rives, og stiftelsen flyttet 1878 til Bergstien 3. Barneasylet ble nedlagt 1913, mens Eugenia Stiftelse ble overtatt av Kirkens Bymisjon 1978 og er f.t. (2004) ikke i drift.

Maria Schandorff hadde en lett penn og skrev dikt, leilighetssanger og avisartikler. 1836 offentliggjorde hun en beretning om Eugenia Stiftelses første år, og 1844 skrev hun ned sine erindringer fra barn- og ungdomsårene.

1850 reiste kommunen et minnesmerke på ekteparets grav på Vår Frelsers gravlund, og 1864 fikk de en tverrgate til Akersgata oppkalt etter seg.

    Et utvalg

  • En Norges Datter til sine Søstre, i Mgbl. 12.1.1823 (også trykt som bilag til Thrap 1903; se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • Til de agtværdige Norges Mænd og Qvinder, i Den norske Rigstidende 20.6.1826 (også trykt i Thrap 1903)
  • Beretning om Eugenia Stiftelse, 1836
  • Dagens Løsen. En Skatkiste for Unge og Gamle, Fattige og Rige, 1843
  • Nicolaysen, bd. 3, 1858, s. 104–113
  • Femtiaarsberetning om Christiania Kommune 1837–86, 1892
  • NFL, bd. 5, 1901
  • D. Thrap: Eugenia Stiftelse, 1903
  • A. Bugge, H. Engelstad og V. Kvaal (red.): Statens kvinnelige Industriskole 1875–1950, 1950
  • O. Sundet: biografi i NBL1, bd. 12, 1954