Forfatter og oversetter.

Mari Osmundsens forfatterskap springer ut av det politiserte kvinnelitterære miljøet i 1970-årene, men beveger seg senere over i en mer fantastisk og mytisk retning, samtidig som det sosialkritiske innholdet blir tatt vare på. Karakteristisk for skrivemåten er det skiftende fortellerperspektivet som skaper glidende overganger mellom fantasi, “galskap” og rasjonell virkelighetsforståelse.

Osmundsen debuterte 1978 med romanen Vi klarer det!, som mest av alt ligner en politisk pamflett i tråd med AKP (ml)s program. Litterært mer vellykket er På vei mot himmelen, en roman om ungdom i drift i 1960- og 1970-årene. Fra nå av viser forfatterskapet fin stigning, samtidig som det beveger seg bort fra sitt klare sosialrealistiske utgangspunkt. I de 7 novellene i Wow kombinerer Osmundsen engasjert problemdiktning med mytiske og drømmeaktige elementer, noe som peker fremover i forfatterskapet. Et kvinnepolitisk engasjement trer også tydelig frem.

Både tematisk og fortellerteknisk peker flere av novellene frem mot romanen Gode gjerninger, der Osmundsen på sitt særegne vis integrerer fantastiske og overnaturlige elementer i en sosialrealistisk kontekst. Som tendensverk har romanen brodd mot kvinneundertrykking og nynazisme, samtidig som det opptrer en lys levende nisse som en av de kvinnelige hovedpersonene inngår en pakt med – en allusjon til legenden om Faust. En blanding av fantasi og realisme er også Familien, der handlingen er lagt til et kvinnekollektiv i en norsk bygd der det ligger en kaffeplantasje (!) med en urskog (!) i nærheten. Også i denne romanen tar Osmundsen opp kvinnepolitiske spørsmål.

I de 7 tekstene i Drageegget tar hun skrittet over i den rene fabeldiktning. Handlingen er lagt til fantasiriket Ulmaria, som er en særegen blanding av middelalder- og fremtidssamfunn. I fabelens form bedriver Osmundsen her satire over moderne samfunnsforhold ved på karnevalistisk vis å vende kjente motsetninger på hodet. F.eks. er guden i dette samfunnet av hunkjønn, og det er de hvite og ikke de mørkhudede som diskrimineres.

Mer tradisjonell er romanen Arv, som bygger på det velkjente motivet med arvingene (i dette tilfelle fire søsken) som møtes i morens hjem etter begravelsen for å diskutere fordelingen av arven. Mot slutten av teksten bryter imidlertid Osmundsen med den realistiske illusjonen ved å innføre en forfatter som fører samtaler med sine egne oppdiktede skikkelser. Etter dette følger en av forfatterens sterkeste sosialkritiske romaner, Gutten som slo tida ihjel, der livet til en innvandrerkvinne og en norsk kvinne behandles parallelt.

Mens klasse- og kvinneperspektivet står sentralt i det tidlige forfatterskapet, trer fra begynnelsen av 1990-årene en mer eksistensiell og moralpolitisk tendens frem, først i romanen Absolvo te, som tar utgangspunkt i et ran og et mord, begått ut fra politisk idealisme, men der “budskapet” synes å være at gode hensikter ikke helliger dårlige midler. Sju sannferdige fortellinger henspiller på Karen Blixens Syv fantastiske fortellinger og rommer tekster av ulikt slag, både filosofiske, politisk-kritiske og eventyraktige. I Jentungen kombinerer hun samtidssatire med elementer fra gresk mytologi, særlig myten om Persefone.

Flere av Osmundsens bøker er oversatt til fremmede språk, og i utlandet er det især hennes barnebøker som har fått et publikum. Også i disse kombinerer hun fantastiske og sosialrealistiske elementer. Hennes første barnebok er didaktisk med et spøkelse som vil forhekse en yrkesaktiv kvinne til å bli hjemmegående husmor. Slike kjønnspolitiske trekk finner vi også i andre barnebøker, bl.a. i hennes mest omtalte, billedboken Solungen, som hun mottok en internasjonal pris for. Her gjør hun en feministisk vri på Bibelens skapelsesberetning. Både her og i andre barnebøker møter vi gjerne en mer humoristisk forteller enn i voksenbøkene.

Under eget navn har Kia Halling siden 1980-årene oversatt en rekke bøker fra engelsk, bl.a. om nordamerikanske indianere.

    Romaner og noveller

  • Vi klarer det!, roman, 1978
  • På vei mot himmelen, roman, 1979
  • Wow, noveller, 1982
  • Gode gjerninger, roman, 1984
  • Familien, roman, 1985
  • Drageegget, fabler, 1986
  • Arv, roman, 1988
  • Gutten som slo tida ihjel, roman, 1990
  • Absolvo te, roman, 1992
  • Sju sannferdige fortellinger, noveller, 1995
  • Jentungen, roman, 1999

    Barnebøker

  • Den grønne damen. En nifs historie for barn og foreldre, 1982
  • Den minste reven, 1986
  • Harrys hus, 1988
  • Solungen, 1989
  • Molly og Agesander, 1991
  • Molly og hvalbutikken, 1992
  • Molly sover over, 1992
  • Novemberlandet, 1994
  • Bare reven, 1997
  • Å. Svensen: “Ordenes lov – bærer den alt i sin favn? Mari Osmundsens Gode gjerninger”, i O. M. Mæland (red.): Mellom tekst og tekst. Intertekstuelle lesninger, 1988
  • I. Engelstad m.fl. (red.): Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 3, 1990, s. 208
  • R. C. Granaas: “At placere lidelsen”, i E. Møller Jensen m.fl. (red.): Nordisk kvindelitteraturhistorie, bd. 4, København 1997, s. 408–411
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold (red.): Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, s. 322–323
  • Ø. Rottem: “Engasjert problemdiktning og overskridende fantasi – Mari Osmundsen”, i NLH/Beyer, bd. 8, 1998, s. 120–127
  • P. T. Andersen: Tankevaser. Om norsk 1990-tallslitteratur, 2003, s. 195–212