Forfatter. Foreldre: Forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Gift 29.3.1946 i Strängnäs, Sverige med rørmontør Asbjørn Sandemo (19.6.1917–21.5.1999), sønn av smed Ludvig Andersen (1879–1972) og Hulda Karlsson (1889–1956).

Margit Sandemo er en eksepsjonelt fremgangsrik forfatter. Med sine mer enn 150 utgivelser er hun den nålevende norske forfatteren som har utgitt flest bøker. Hennes populære romaner er blitt oversatt til flere språk og utgitt i en rekke land.

Margit Sandemo ble født på Lena i Østre Toten som den nest eldste i en søskenflokk på fem. Hennes mor var svensk adelsdame, men hennes far var norsk og bygdeskald av yrke. Sine første leveår bodde hun på småbruket Grunke ved Fagernes i Valdres, men moren, som var lærer, tok med seg barna og flyttet til Sverige 1930. Her opplevde Margit den store klasseforskjellen mellom et fattig bygdesamfunn i Norge og den svenske adelen.

Hun oppdaget Shakespeare som åtteåring og fikk med det en stor interesse for litteratur. Barndommen var ikke bare positiv; som tenåring hadde hun sine første paranormale opplevelser, hun oppdaget at hun hadde evner til å se ting ingen andre så. Dette var uforståelig for henne i begynnelsen. Opplevelsene satte sine spor og førte til flere opphold på psykiatriske klinikker i ungdomstiden.

Like etter krigens slutt flyttet hun til Norge igjen, til barndommens Grunke, hvor hun traff sin kommende ektemann Asbjørn. De giftet seg i Sverige 1946 og fikk etter hvert tre barn. Sandemo ble tidlig klar over at det var kunstner hun ville bli og forsøkte seg på forskjellige områder, som musikk og maling, før hun begynte å skrive.

Forfatterdebuten kom sent, men godt. Føljetongen De tre frierne gikk i Norsk Ukeblad 1964, da hun var 40 år gammel. Hun fulgte opp med atskillige føljetonger for aviser og ukeblader som Allers og Hjemmet, men det var først da forlaget Bladkompaniet A/S 1980 spurte henne om hun kunne tenke seg å skrive en serie for dem, at forfatterskapet nærmest eksploderte. Resultatet ble Sagaen om Isfolket, en av de største seriesuksessene i Norge noensinne. Denne blandingen av realisme og “fantasy” viste for alvor hvilket eventyrlig forfattertalent Sandemo var i besittelse av. Da serien om Isfolket ble avsluttet etter bok 47, var samtlige bøker blitt trykt i minst 60 000 eksemplarer. Utallige skolelever har skrevet særoppgave om serien, den var i sin tid tidenes mest populære emne i fjernsynsprogrammet Kvitt eller dobbelt, og mange er de som har lest serien ikke bare én, men atskillige ganger. Romanene er også blitt oversatt og utgitt i Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Ungarn, Polen og Sri Lanka, i tillegg til at de er blitt piratkopiert i Russland.

Sandemo fulgte opp med serien Heksemesteren, men her gav hun seg etter 15 bøker. Hennes tredje serie, Sagnet om Lysets rike, ble på 20 bøker, mens en serie om De svarte ridderne kom i 12 bind. Tre bøker om Grunke er det også blitt.

Ellers har Sandemo vakt oppsikt med bøkene Vi er ikke alene og Har dyrene sjel?. Den første av disse omhandler det paranormale, mens den siste avslører hvilken stor dyrevenn, og spesielt hundevenn, Margit Sandemo er.

Etter at mannen Asbjørn døde 1999, flyttet hun tilbake til Sverige.

    Et utvalg

  • De tre frierne (føljetong), 1964
  • Grav under høstløs, 1979
  • Trollbundet (Isfolket nr. 1), 1982
  • Avgrunnen (Isfolket nr. 3), 1982
  • Vinterstorm (Isfolket nr. 10), 1983
  • Er det noen der ute? (Isfolket nr. 47), 1989
  • Vi er ikke alene, 1990
  • Øenens rike (Historien om en fjelldal nr. 1), 1991
  • Trolldom (Heksemesteren nr. 1), 1991
  • Har dyrene sjel? bd. 1 og 2, 1994–95
  • Bak portene (Lysets rike nr. 1), 1995
  • I skyggen av et tegn (De svarte ridderne nr. 1), 2000
  • Div. forf.: Kjære Margit. Et festskrift til Nordens folkelesningsdronning, 1994
  • F. Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo, 1998
  • M. Sandemo: På spor av ridderne, 2003