Forfatter. Foreldre: Reklameagent Olav Foss (1895–1941) og ekspeditrise Astrid Marie Olsen (1886–1991). Gift 1) 1948 med kontorsjef Harry Arnoldus Borchgrevink Kannert (19.1.1919–4.2.1952), sønn av styrmann Harry A. Carlsen (f. 1894) og sekretær Kitty Borchgrevink (1895–1968); 2) 1956 med kjøleingeniør Olaf Andreas Johansen (14.9.1912–1985), sønn av forretningsmann Olaf Johansen og guvernante Gudrun Woxen.

Margaret Johansen har i sitt forfatterskap vært særlig opptatt av kvinners liv og vilkår i mannssamfunnets fastlåste kjønnsrollemønster, av omsorgsbelastninger, skjult mishandling og overgrep. Hun formidler maktens og avmaktens dynamikk med et sterkt engasjement, en spiss og krass penn, og med humor, varme og vidsyn – så vel i bokform som for scene og skjerm.

Etter oppvekst i Skien flyttet Margaret Johansen til Oslo 1941. Hun ble utdannet som debattstenograf, tok kurs i språk og markedsføring og arbeidet noen år som sekretær, bl.a. i Braathens SAFE. I de neste 25 år arbeidet hun innen reklame og markedsføring, bl.a. som tekstforfatter og kreativ leder, til hun gikk over til å skrive på heltid.

Margaret Johansens debuterte med Om kvinner (1971), som skildrer kvinner i alle aldre og fra alle lag i samfunnet. I novellesamlingen ... men mannen ler tar hun et oppgjør med den alvorlige feminismen og innfører humor som våpen i kvinnesaken. De neste novellesamlingene Død og småsuppe, Mandagsbarn og Tidsfordriv skildrer for en stor del hvordan de små i samfunnet opplever diskriminering og viser hennes omfattende samfunnsengasjemet. Hennes første roman, Det var en gang en sommer (1974), skildrer en ung kvinnes bevisstgjøring og modning i forhold til mannen og omverdenen.

Gjennombruddet kom 1978 med Damenes vals, en roman om kvinners kjærlighet, plikt og ansvar som blir deres omsorgsskjebne. Den er også et angrep på mishandling av kvinner i omsorgsrollen. Romanen fikk svært god kritikk og plasserte Margaret Johansen i første rekke blant samtidige forfattere med kvinnelitterært perspektiv. Denne posisjonen ble ytterligere forsterket med Du kan da ikke bare gå …, en roman om kvinnemishandling, om avmakt og nagende tvil, men også om mannen som kjemper med sin angst under dekke av privatlivets fred. Romanen Coras krig er en nyansert, varm og sterk skildring om psykisk mishandling av barn, om angst og klassementalitet, om usunn solidaritet og om hvordan usikre, unge sjeler kan søke tilflukt i farlige fellesskap. Sentralt i fortellingen står skildringen av den bastante slakter fru Blom, som praktiserer Janteloven og med psykopatiske trekk tramper på sine nærmeste i sin higen etter borgerlig aktelse.

Mange av temaene som ble satt på dagsordenen i 1970-årene, som f.eks. vold mot kvinner og synet på omsorg, er fremdeles like aktuelle. Slik sett er Margaret Johansens ti bøker langt mer enn samtidsbilder. Hun leverte manuskripter om kvinnemishandling lenge før det ble sett på som et samfunnsproblem. Allerede 1986 fikk hun satt opp en komedie på Oslo Nye Teater (USP SUSP) om reklamens kommersielle utnyttelse av kvinnens underliv, lenge før vi fikk fjernsynskanaler finansiert av reklame for bind, tamponger og truseinnlegg.

Gjennom sitt forfatterskap har Margaret Johansen i betydelig grad bidratt til bevisstgjøring omkring hersketeknikker, samfunnsstruktur og kjønnsroller – og sammenhengen mellom dem. Hun tar ofte utgangspunkt i hverdagslige situasjoner, ironiserer over dem og utleverer kjønnsrollemønsteret i all dets skrikende urettferdighet. Bøkene hennes er velskrevne, lettleste, underholdende og dypt alvorlige bidrag til rettferd og synliggjøring av kvinners liv og livsvilkår.

Margaret Johansen er representert i novelleantologier på en rekke språk, og romanen Du kan da ikke bare gå ... er dramatisert for teater og fjernsyn i Norge og utenlands. Hun har også skrevet komedier, monologer og enaktere for teater og fjernsyn, og hun har markert seg aktivt som en engasjert og samfunnskritisk debattant, foredragsholder og bidragsyter av en lang rekke petiter, kronikker, artikler og kåserier i aviser, tidsskrifter og radio.

Sammen med forfatterne Gerd Brantenberg, Sonja Lid og Nina Karin Monsen og forlagsredaktør Gunnel Malmström var Margaret Johansen med på å starte Tverrlitterært Kvinneforum 1978. Hun var aktiv i Kvinnepolitisk aksjon ved stortingsvalget 1977 og var deretter med på å stifte Kvinner for fred.

Margaret Johansen har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening. 1970 fikk hun som første kvinne Gullblyanten for kreativt og godt reklamespråk. Hun har fått flere priser innen reklame og har også mottatt Dramatikerforbundets Håndtrykk. “For stor innsats for å fremme kvinnelig skrivekunst i Norge” fikk hun Camisicora-prisen 1988, utdelt av Tverrlitterært Kvinneforum. Fjernsynsfilmen Du kan da ikke bare gå ... (regi: Terje Mærli) fikk to Amandapriser 1986.

  • Om kvinner (noveller), 1971
  • ... men mannen ler (noveller), 1973
  • Det var en gang en sommer (roman), 1974
  • Død og småsuppe (noveller), 1976
  • Damenes vals (roman), 1978
  • Du kan da ikke bare gå ... (roman), 1981
  • Mandagsbarn (noveller), 1984
  • Min far er en grønn dunk (artikler og kåserier), 1987
  • Tidsfordriv (noveller), 1988
  • Coras krig (roman), 1991
  • P. Larsen: Da så de våren komme … Tiden Norsk Forlag femti år,1983
  • Ø. Rottem: Norges litteraturhistorie, bd. 2 1997
  • på Internett: www.boknett.no
  • www.litteraturnettet.no