Jurist og lærer. Foreldre: Sakfører, assessor Jacob Nicolai Dahl (1826–76) og Frederikke Blom (1824–73). Ugift.

Maren Cathrine Dahl var den første kvinne som studerte jus og tok juridisk embetseksamen i Norge. Hun var den andre kvinne med embetseksamen, etter at adgangen 1884 var åpnet for kvinner til Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. I 25-årsjubileumsskriftet for studentene fra 1885 heter det: “Såvidt vites gjorde hun ingen anvendelse av sin eksamen, men fikk ansettelse som folkeskolelærerinne i Kristiania hvor hun døde ugift 5. juni 1906.”

Maren Dahls far var i flere år fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odal, og ble senere sakfører i Kongsvinger, der Maren vokste opp. 1873 ble Dahl assessor ved Christiania byrett og flyttet med familien til Grønnegate i Christiania. Her døde han allerede 1876, bare 48 år gammel; Maren Cathrine var 18 år og den eldste av søskenflokken. Ganske snart begynte hun som lærerinne, som den selvstendige og vel utrustede intellektuelle kvinne det skulle vise seg at hun var. Først 1885, 30 år gammel, fikk hun anledning til å ta examen artium, på reallinjen. Karakterene, spesielt i humanistiske fag og språk, lå høyt. Året etter tok hun examen philosophicum med laudabilis præceteris.

Universitetet var åpnet for kvinner 1882 og for embetseksamen 1884. Maren Cathrine tok fatt på juridiske studier, til tross for at det lenge rådet massiv motstand innen det arbeidsmarkedet hun ville være kvalifisert for, sakfører eller en offentlig stilling i embetsverket. Hvilke beveggrunner hun kan ha hatt for å begynne med jus, er uklart. Kan hende var det moren som tilskyndet henne, fordi hun hadde ambisjoner på datterens vegne? Hun kjente hennes styrke, og jus var et fag hun visste litt om. Men faren var død seks år før hun skulle begynne utdannelsen, og ingen av brødrene hadde fulgt faren og blitt jurister.

Maren Cathrine var våken og fulgte med; retts- og samfunnsforhold var under omdannelse, sosiale omveltninger presset på, kvinnebevegelsen tok form, drivende krefter spilte opp og manet til økonomisk frigjøring for gifte og ugifte kvinner. I regi av foreningen Skuld, stiftet 1885 av kvinnelige akademikere, var Maren Cathrine Dahl med på å introdusere “Fri Undervisning for Ubemidlede Kvinner”. Hun var lærer sammen med Mathilde Schøtt, Mathilde Wergeland, Gina Krog, Cecilie Thoresen, Anna Bugge og Minda Ramm, et inspirerende miljø for den som var sulten på kunnskap. Samtidig kom impulsen fra John Stuart Mill med On the Subjection of Women (1869) oversatt av G. Brandes s.å., og på universitetet i Kristiania foreleste professor Arne Løchen over Mills filosofi og logikk til forberedende prøve. Løchen bidrog sammen med professor Bernhard Getz til å sette en stopper for den kvinnefiendtlige rettsfilosofi, og skapte et miljø som kunne gi støtte og trygghet for kvinnelige jurister. 1873 hadde Jonas Lie kommet med sin roman Familien på Gilje, også den et bidrag til gryende kvinnefrigjøring. Maren Cathrine Dahl stod Jonas Lie nær, og kjente hans tankeverden.

1887–90 satt Maren Cathrine Dahl fordypet i studier innen rettsvitenskap. Blant foreleserne var Getz, Bredo von Munthe af Morgenstierne og Francis Hagerup. Den siste, også statsminister i to perioder, var en særdeles verdifull lærer. 1884 holdt han foredrag i Studentersamfundet “Om Kvindesagen”, og 1886 foredrog han Odelstingsmelding nr. 1 vedrørende adgang til å ansette kvinner i offentlige stillinger.

I denne atmosfæren ble dagene for Maren Cathrine mettet med inspirasjon og strevsomt arbeid i teoretisk stoff – i et totalt mannsdominert miljø.

20. desember 1890 fikk Maren Cathrine Dahl vitnesbyrd om bestått eksamen. Året etter begynte hun å søke stillinger og skrev da i Nylænde Om kvindelige Juristers Stilling her i Landet, og om det å søke det ene sted etter det andre uten å møte annet enn avvisning. “Ja, damer i den slags stillinger – her kan De knapt gjøre Dem noget haab, men De får søge i de andre departementer.” – “Ja, – nu skal jo damer blive alt mulig, nu skal de blive embedsmænd også. Jeg finder imidlertid at det er en uting.” Søkte hun i all beskjedenhet kontorstilling på landet, fikk hun til svar av vedkommende embetsmann at “det ikke passer at have en dame på kontor på landet, da det undertiden kan blive nødvendigt at foretage reiser, hvortil de ikke anser damer skikkede”.

Men skolen trengte henne, og i skolen fikk hun – den første juristen – brukt sin kompetanse og virkelyst gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og tjente der til livets opphold.

Maren Cathrine Dahl døde i Kristiania 1906, 51 år gammel. For egen del fikk hun den glede og rikdom å få undervisning bygd på grunnleggende, bunnsolide verdier, og fikk i en viss forstand et rikt liv. Men hun ble sviktet av det samfunn hun hadde ønsket å tjene med faglig styrke.

  • M. C. Dahl: “Om kvindelige Juristers Stilling her i Landet”, i Nylænde. Tidsskrift for Kvindernes Sag,4. årg. 1891
  • B. Blom: Slegten Blom fra Tønsberg,1906
  • Kvindelige Juristers Jubileumsskrift 1882–1907,1907
  • Stud. 1885,1910
  • M. Høeg m.fl.: Norske Kvinder. En oversigt 1814–1914,1914
  • N. P. Vigeland: Kongsvinger By 1854–1954,1954
  • A. D. Dahl: Sogneprest Søren Dahl og hustru Marie v. Hirsch Smiths forfedre og efterkommere,1975
  • T. Støren: Justitias døtre. De første kvinnelige jurister i Norge, 1984
  • d.s.: Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater,1987
  • Universitetsmatrikkelen, div. årg.
  • Universitetets årsberetning 1885–1890
  • Fotografi i Justitias Døtre;i Kongsvinger Museum