Marcus Selmer var en sentral personlighet i norsk fotografi fra 1850-årene og frem til sin død 1900. Hans internasjonale orientering og kontakter gjorde ham til en viktig formidler av internasjonale strømninger til det norske fotografiske miljøet. Med sine by- og landskapsprospekter samt serien med norske nasjonaldrakter kom han til å få stor innflytelse på utformingen av begrepet om det norske. At han tok mikroskopiske bilder og bilder av Månen allerede 1859–60, viser bredden i hans fotografiske orientering.
Selmer vokste opp i Randers. Han utdannet seg til farmasøyt, ble cand.pharm. 1838 og bestyrte fra 1842 onkelens apotek i Randers. Det var imidlertid ingen fremtid for ham som apoteker i hjembyen siden onkelens sønn Karl Janus Adolf Køster var tiltenkt denne oppgaven. Mot slutten av 1840-årene tilegnet han seg daguerreotypiteknikken, en kunst han av tekniske årsaker bare kunne praktisere i sommerhalvåret. Juni 1852 reiste han til Norge. Etter først å ha praktisert som daguerreotypist i Stavanger kom han til Bergen på “kort gjennomreise”; oppholdet skulle komme til å vare til hans død 48 år senere.
Som daguerreotypist klarte Selmer med sitt utadvendte vesen i løpet av få år å slå seg opp til å bli en velhavende mann og en del av det bergenske bybildet. Det bergenske borgerskap strømmet til hans atelier, han var byens fremste fotograf. Selmer interesserte seg sterkt for det nasjonale og startet allerede 1853 en serie med norske nasjonaldrakter; han tok også flere prospekter av Bergen. Siden daguerreotypiteknikken ikke var en negativ/positiv-teknikk og man dermed ikke kunne kopiere et ubegrenset antall identiske kopier fra et negativ, hadde disse bildene sine kommersielle begrensninger; de ble svært kostbare.
Selmer tok allerede i slutten av 1850-årene opp den nye fotografiske negativ/positiv-teknikken – våtplaten. Han så raskt dens potensiale ikke bare for å fotografere, men også for å produsere billige kopier for en større distribusjon. Hans nasjonaldraktserie og by- og landskapsprospekter hadde her endelig fått en adekvat teknikk, prisen kunne settes dramatisk ned og et nytt marked åpnet seg. Selmer reiste i sommerhalvåret rundt i Norge og fotograferte by-og landskapsprospekter. Hans interesse for nasjonaldrakter førte til at han – som den første – fotograferte bondebrylluper. Maleren Adolph Tidemand benyttet i begynnelsen av 1860-årene noen av disse nasjonaldraktbildene i flere av sine større komposisjoner.
1872 utgav Selmer Catalog over Fotografier af Norske Nationaldragter, Landskaber og Stereoskopbilleder. Bildene ble bl.a. forhandlet i Christiania, Trondheim og København. Med den høye kvaliteten og store distribusjonen disse bildene fikk, kom de utvilsomt til å prege vårt syn på norsk natur og folkeliv.
Selmers tidligere elev Knud Knudsen overtok etter hvert rollen som den dominerende landskapsfotografen i Bergen, mens Selmer konsenterte seg om portrettfotografiet. Han ble kgl. hoffotograf 1880. Hans forståelse for det kompliserte samspillet mellom fotografen og den som skulle portretteres kom bl.a. til uttrykk i at han rundt 1880 oversatte og gav ut W. W. Majorkiewics bok Publikum i Fotografens Atelier.
Marcus Selmer var et utpreget utadvendt menneske. Hans uttrykk idet han tok et portrett – “Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!”, har siden hans tid vært en munnhell blant fotografer. Det må ha falt naturlig for ham å interessere seg for sitt fags ve og vel. Han er da også å finne i alle de spor som er etterlatt etter gryende fotograforganisering før Fagfotografenes forening ble opprettet 1894.
Dessverre forsvant en stor del av Selmers arkiv etter hans død. Han hadde to sønner, som også var fotografer; yngstemann Thorvald bestyrte firmaet for moren en tid. Selmer mottok ærespriser for sine fotografier ved utstillinger i London 1862, Stockholm 1866, Paris 1867, København 1872 og Wien 1873, og han var æresmedlem av Dansk Fotografisk Forening og Société Française de Photographie. Hans bilder finnes bl.a. i Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Bergen, Norsk Folkemuseum, Gamle Bergen Museum og Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum.