Magnus Gustav Arbien var en av de fremste medaljører i Danmark-Norge på 1700-tallet. Som hoffmedaljør laget han minnemedaljer til de store begivenheter i kongehuset, og skar også stempler til en rekke mynter.
Farsslekten var fra Arboga (derav slektsnavnet Arbien, i Sverige skrevet Arbin). Arbiens far hadde innvandret til Christiania, hvor han ble handelsborger og inspektør for vannverket. Magnus Gustav hadde to eldre brødre, Erik Nicolai Arbien (1710–45; se NBL1, bd. 1), som ble rektor ved katedralskolen i Christiania, og portrettmaleren Hans Arbien (1713–66; se sst.).
Etter å ha reist en kort tid til sjøs bosatte M. G. Arbien seg 1733 i København, der han søkte undervisning i stempelskjæring. I denne tiden laget han flere medaljer som ble lagt merke til av kongen, Christian 6, og med understøttelse fra kongen kunne han 1736–38 gå i lære hos den berømte, sveitsiskfødte medaljør Johann Carl Hedlinger i Stockholm. Under oppholdet der vant han en sølvmedalje i tegning ved kunstakademiet. Etter hjemkomsten fikk han penger fra kongen til en treårig studiereise til Tyskland 1739–41. 1751 var han på en ny stipendietur til Stockholm, og 1752–54 oppholdt han seg i Paris med kongelig understøttelse.
Arbien ble utnevnt til hoffmedaljør 1744. Han leverte bl.a. myntstempler til spesidukater, kurantdukater, spesidaler og kroner under Frederik 5, og skar flere offentlige seglstempler, bl.a. Frederik 5s majestetssegl. Han medvirket også ved fremstilling av kobberstikk til et planlagt verk over medaljer og mynter i den kongelige samling, som først utkom 1791.
Arbiens viktigste verker er likevel de ca. 40 medaljene som vi har etter ham. Medlemmer av og begivenheter innen kongefamilien var gjennomgangstemaer på disse minnemedaljene. Det kgl. danske Videnskabernes Selskab (stiftet 1742) spilte en viktig rolle som initiativtakende, inventerende og rådgivende organ for medaljeutgivelser, men oppdragene kunne også komme direkte fra kongen selv. Men Arbien utførte også oppdrag for andre. Både Commerciekollegiet og Comediehuset i København ble verdiget medaljer, begge dog med portrett av den regjerende konge på forsiden. Privatmenn som historikeren Hans Gram og Arbiens egne landsmenn biskop Peder Hersleb og Ludvig Holberg fikk egne portrettmedaljer utført av den norskfødte medaljøren. Seks medaljer for Det kgl. Akademi for de skønne Kunster (som han selv var blitt opptatt i 1757) utførte han etter tegninger av den franske billedhugger J.-F.-J. Saly. Medaljene ble fortrinnsvis preget i sølv, gjerne opp til et par hundre eksemplarer, stundom også i et mindre antall (ca. 10–20) i gull.
Arbien ble i sin samtid regnet som en av de fremste medaljører i Danmark-Norge, og denne vurderingen gjelder også i dag. At hans tidlige arbeider viser tydelig innflytelse fra læremesteren Hedlinger, svekker ikke denne kvalitetsdom.
Arbien var ivrig frimurer. 1741 ble han opptatt i losjen “Absalon” i Hamburg, og ble leder der samme år. Interessen nedfelte seg året etter i en medalje for losjen. Også i København ble han leder av en frimurerlosje (1748).
Selv om Arbien fikk relativt god lønn som hoffmedaljør, og gjennomgående høye honorarer for de enkelte stempler han utførte til mynter og medaljer, var hans økonomi stadig dårlig. Da han var død, måtte enken selge det meste av hans etterlatte gravør- og medaljørutstyr, møbler og annet, men det innbrakte ikke nok til å dekke kravene fra kreditorene. Den danske billedhuggeren Johannes Wiedewelts byste av Arbien, som var i enkens eie, er forsvunnet.
Universitetets Myntkabinett i Oslo har 30 av Arbiens medaljer i sin samling.