Kunsthistoriker. Foreldre: Møbelsnekker Erling Malmanger (1899–1982) og Britta Nerhus (1900–73). Gift 1968 med førstekonservator, dr.philos. Marit Ingeborg Lange (22.1.1943–), datter av overlege Jean Emil Lange (1905–90) og Anna Teresie Larsen (1905–98).

Magne Malmanger er kjent som kunstforsker og som formidler gjennom anmeldelser, kunstnermonografier, foredrag og kataloger til Nasjonalgalleriets historiske utstillinger.

Malmanger tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO) 1958. Han var universitetslektor ved Institutt for kunsthistorie samme sted 1967–68 og vitenskapelig sekretær ved Det norske Institutt i Roma 1968–74. 1974–86 var han førstekonservator ved Nasjonalgalleriet og deretter professor i kunsthistorie ved UiO fra 1986. 1990–96 var han igjen i Roma, denne gang som bestyrer ved instituttet der.

Allerede i magistergradsavhandlingen The Intention of Constable stiller Malmanger spørsmål ved billedkunstens kompliserte forhold til virkeligheten, og han fremhever gjerne Sir Joshua Reynolds' ord om at “maleri er den kunst å se naturen”. Dette realistiske grunnsyn førte til at han tok avstand både fra den konservative formalistiske kritikertradisjon i norsk kunst og fra den programmatiske modernismen.

Som kunstanmelder i Dagbladet 1962–68 markerte Malmanger en klar distanse til “ismer” og retninger og insisterte på at kvalitet lar seg bestemme uavhengig av aktualitet. (En fortegnelse over hans kunstkritikker er gjengitt i essaysamlingen Form og forestilling.)

Malmanger hevder gjerne at man ikke skjønner hva kunst dreier seg om hvis man innskrenker seg til én periode, og hans forfatterskap dekker da også de forskjelligste områder. Det er preget av en overbevisning om at det finnes en selvstendig visuell uttrykksmåte uavhengig av litterær diskurs. På en nesten paradoksal måte kommer dette til uttrykk i artikkelen Form as Iconology. The Spire of Sant'Ivo alla Sapienza, hvor hovedsaken ikke så mye er å foreslå en spesifikk ikonografisk tolkning som å legge en slik tolkning til grunn for en forståelse for verkets umiddelbare visuelle overbevisningskraft.

Interessen for det visuelle uttrykks autonomi ligger implisitt i det meste han har skrevet, og tematiseres eksplisitt i artikkelen Bilde og avbildning. På den andre siden er enhver omtale av kunst bundet til et begrepsapparat, som også endres over tid. Malmanger anser som vesentlig å kunne fastholde denne dobbeltheten i vårt forhold til kunst og har i sitt forfatterskap ønsket å utrede de forskjellige, kulturelt bestemte nivåer så vel i produksjon som betraktning av de visuelle verker. Mer spesielt har han også undersøkt oppdragsgivers rolle i Der Triumfbogen Alfonsos in Neapel und seine politische Bedeutung, sammenhengen mellom det konkrete, individuelle bidrag og den idé- og mentalitetshistoriske bakgrunn, og den individuelle kunstners møte med foreliggende stiltendenser i det samtidige miljø. Lignende interesser ligger også bak artikkelen J. C. Dahls naturstudier og deres forutsetninger.

Av stor betydning for forståelsen av norsk maleri på 1800-tallet er Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel og doktorgradsavhandlingen Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme. Gjennom å belyse en generasjon av malere ut fra deres egne forutsetninger og intensjoner understrekes deres vitale betydning for den videre utvikling av vårt maleri.

Kunsten og det skjønne. Vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel er en undersøkelse av noen ledende forfatteres forsøk på å klargjøre sine estetiske erfaringer ut fra det foreliggende filosofiske begrepsapparat. Malmanger påstår her at det interessante ved en betydelig tenker ikke så mye er hva han kom frem til, som hva han var ute etter. Spørsmålene, som stadig åpner for nye problemstillinger, er viktigst. Malmanger forsøker å beholde dagligspråket også i dette komplekse emneområdet, og han viser at uttrykksmuligheten er stor også i faglig sammenheng. Derved fremtrer de enkelte teoretiske forfattere som mer umiddelbart forståelige. I Malmangers forfatterskap åpner så vel kunsten som den estetiske tenkning for innblikk i grunnleggende menneskelig erfaring.

  • Bibliografi i S. Gjessing og N. Messel: Form og forestilling,1982
  • The intention of Constable, mag.avh., 1958
  • medarb. i Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia, årbok for Det norske Institutt i Roma
  • Sir Joshua Reynolds' Discourses. Attitudes and Ideas, i Actanr. 4, 1969
  • Der Triumfbogen Alfonsos in Neapel und seine politische Bedeutung (sm.m. H.-W. Kruft), i Actanr. 6, 1975
  • Form as Iconology. The Spire of Sant'Ivo alla Sapienza, i Actanr. 8, 1978
  • Maleriet 1814–1870, i K. Berg (red.): Norges kunsthistorie,bd. 4, 1981
  • Norsk malerkunst. Fra klassisisme til tidlig realisme, dr.avh., 1981
  • Form og forestilling. Essays i utvalg, utg. av S. Gjessing og N. Messel, 1982
  • J. C. Dahls naturstudier og deres forutsetninger, i Ku&Knr. 66, 1983
  • Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel. Fra “erindringens kunst” til “det dekorative”, 1985
  • Adolph Tidemand, i NKL,bd. 4, 1986
  • Bilde og avbildning, i Ku&K nr. 75, 1992
  • red.: Barokkens verden, 1994
  • August Cappelen, 1997
  • Olivier Debré i Norge, 1998
  • Kunsten og det skjønne. Vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel, 2000
  • Michelangelo – Humanist or Stonemason?, i Innovation and Tradition. Essays on Renaissance Art and Culture, Roma 2000
  • Un peintre norvégien au Louvre. Peder Balke (1803–1887) et son temps (sm.m. P. Kværne), 2006
  • Magne Malmangers egne verker
  • HEH 1994