Forfatter, litteraturkritiker og psykoanalytiker. Foreldre: Lektor og psykoanalytiker Ola Raknes (1887–1975) og forfatter Aslaug Torsdatter Vaa (1889–1965). Gift 1938 (samboerskap fra 1934) med forfatter, journalist og kringkastingsmann Torolf Elster (27.5.1911–4.11.2006). Mor til Jon Elster (1940–).

Som lyriker var Magli Elster en del av det modernistiske oppbruddet etter 1945 med sine frie rytmer og frie vers. Det poetiske bildet opptar imidlertid mindre plass hos henne enn hos de fleste av hennes samtidige. Diktene er også muntrere og mindre høytidelige. Erotiske motiver opptar stor plass, og stoffet er som regel hentet fra hovedstaden.

Magli Elster ble født på Vålerenga i Kristiania og vokste opp der, i Kviteseid og i Paris som datter av den kjente lyrikeren Aslaug Vaa og filologen og psykoanalytikeren Ola Raknes. Farens tilknytning til kretsen omkring den omstridte psykoanalytikeren Wilhelm Reich og det øvrige kulturradikale miljøet kom også til å prege datteren, som først fulgte i farens, senere i morens fotspor. Hun gikk i læreanalyse i Praha 1934–37 og praktiserte selv som psykoanalytiker 1937–43. 1947–85 var hun tilknyttet Arbeiderbladet som litteraturkritiker, der hun utmerket seg ved å kombinere estetisk vurdering med psykologisk analyse og kulturkritikk. Anmeldervirksomheten vitner dessuten om at hun fulgte godt med i utenlandsk samtidslitteratur.

Magli Elster viste seg som en ekte Oslo-poet allerede i debutsamlingen Trikken går i engen (1952). Samlingen er komponert som en syklus, der hun følger livet i hovedstaden fra en vår til neste års sommer. Typisk er de mange assosiasjonene, den slentrende holdningen og de lange og fritt flytende versene, likeledes det konkrete og hverdagsaktige utgangspunktet som peker fremover mot Jan Erik Vold og Profil-generasjonen. Erotiske motiver har en dominerende plass i gjennombruddssamlingen Med hilsen fra natten (1953), og de behandles på en for sin tid åpenhjertig måte. Både denne og de senere Den syngende flåten (1955), En pike av tre (1959) og Sekundene (1971) er løsere komponerte samlinger med forelskelse, kjærlighet og samliv som hovedmotiver. Perspektivet veksler mellom den forelskede ungpike og den modne kvinne. I Magli Elsters dikt vedkjenner kvinnen seg sine lengsler og sitt begjær etter en mann og fremstår på dette vis som sterk og selvstendig. Noen åpen kjønnsrollekritikk finner man imidlertid ikke i diktene, som vitner om livsglede og et humoristisk syn på tilværelsen. Også i de senere samlingene henter hun fortrinnsvis stoff fra hovedstaden, og flere av diktene ligner de reneste kjærlighetserklæringer til den byen der hun bodde det meste av sitt voksne liv.

Elster har også virket som oversetter, og 1960–70 satt hun som den første kvinnelige formann i Norsk Litteraturkritikerlag. Hun var med og stiftet Association Internationale de Critiques Litteraires, og 1986 mottok hun sammen med sin mann Fritt Ords Honnør for sine skildringer fra møter med verdens flyktninger.

  • Trikken går i engen, 1952
  • Med hilsen fra natten, 1953
  • Den syngende flåten, 1955
  • En pike av tre, 1959
  • Sekundene, 1971
  • Gleden og ordet. Et utvalg av Magli Elsters lyrikk, 1979
  • Erklæringer. Dikt om kjærlighet, 1992
  • Opplysninger fra Torolf Elster
  • J. E. Vold: Her. Her i denne verden,1984
  • I. Engelstad m.fl. (red.): Norsk kvinnelitteraturhistorie,bd. 3, 1990