Industrimann. Foreldre: Redaktør og forfatter Magnus Brostrup Landstad (1876–1956) og Mina Anetta Andersson (1875–1970). Gift 17.5.1939 med Hjørdis Bye (31.12.1909–19.11.1991), datter av kjøpmann Andreas Petter Bye (1869–1949) og Hanna Anetta Haraldsen (1869–1953). Sønnesønns sønn av Magnus Brostrup Landstad (1802–80).

M. B. Landstad gjorde en pionerinnsats i arbeidet med å få skoleungdom til å forstå industriens rolle i samfunnet og bli interessert i en fremtid i industrien. Det arbeidet som Landstad begynte i Moss i 1960-årene, la grunnlaget for det som senere er blitt til den obligatoriske “utplasseringsuken” i ungdomsskolen og det nasjonale samarbeidsprosjektet Næringsliv i skolen. Som teknisk sjef i regntøy- og sjøklærfabrikken Helly J. Hansen A/S spilte Landstad en nøkkelrolle i introduksjonen av plaststoffer i denne bransjen.

Landstad vokste opp på Kongsberg, der faren var redaktør av Kongsberg Tidende (i ettertid kanskje mer kjent som forfatter av teksten til Reidar Thommessens vals Var det en drøm? – 'Husker du dengang i måneskinn'). Etter examen artium 1926 og kortere ansettelser som laborant på Gvarv Apotek og bibliotekar ved folkebiblioteket i hjembyen, drog unge Landstad på hvalfangst og tilbrakte et par sesonger på den norske fangststasjonen i Grytviken på South Georgia. Etter hjemkomsten studerte han noen semestre kjemi ved Universitetet i Oslo og tok eksamen som kjemiingeniør ved Oslo Tekniske Skole 1934. Samme år ble han ansatt som kjemiker hos Helly J. Hansen A/S i Moss. Der avanserte han etter hvert til driftsingeniør, overingeniør og teknisk direktør, som han var frem til 1969. I de siste årene frem til han nådde pensjonsalderen 1972, var Landstad knyttet til oppbyggingen av en plastfoliefabrikk for det nyopprettede datterselskapet Helly-Hansen-Renolit.

Landstads rolle i firmaet gikk imidlertid langt ut over det som lå i stillingene. Med sitt utadvendte, vennlige vesen og sin interesse for medmennesker og slektshistorie fikk han et nært forhold ikke bare til de ansatte, men også til deres familier. Ikke minst tok han seg av unge nyansatte i fabrikken, og han forstod tidlig hvor viktig det var å motivere de unge allerede i skoleårene for de muligheter industrien kunne gi dem når det gjaldt yrkesvalg. Med dette for øye engasjerte Landstad seg sterkt for et systematisk og målrettet samarbeid mellom skole og industri – først og fremst i ungdomsskolen. Moss var en betydelig industriby med et mangfold av bedrifter og bransjer, og behovet for å sikre rekruttering av fagfolk til stadig mer spesialiserte arbeidsoppgaver var stort.

Tidlig i 1960-årene lanserte Landstad ideer om et pedagogisk tilrettelagt samarbeid mellom industri og skole som ledd i undervisningen. I opplegget inngikk foredrag av bedriftsledere rundt om i klassene, skolebesøk i bedriftene, individuell og gruppevis oppgaveløsing og etter hvert også utplassering av elever til praksisopphold i bedriftene. Entusiasten Landstad gikk selv i bresjen med inspirerende foredrag i klasserommene, og han drillet de industrifolk som på de enkelte arbeidsplasser skulle ta imot elevene og gi dem innføring i hvordan produktutvikling og produksjon foregår.

Landstads innsats lå til grunn for “Mossemodellen”, som Norges Industriforbund adopterte, og som fra 1975 ble det formelle grunnlag for samarbeid mellom næringsliv og skole over hele landet. Samarbeidet har bl.a. medført at alle elever i ungdomsskolens siste (10.) klassetrinn skal ha en ukes praksis på en arbeidsplass. Næringslivets Hovedorganisasjon og skoleverket har dessuten etablert et samarbeidsprosjekt, Næringsliv i skolen, som drives i alle fylker og bygger på faste avtaler mellom partene. Ungdomsskolen står sentralt i opplegget, men prosjektet har helt siden starten også favnet om barneskolen og videregående skole.

Under den annen verdenskrig var M. B. Landstad sambandssjef i Milorg-distrikt D11, og senere var han helt frem til pensjonsalderen aktiv i Heimevernet, bl.a. som sambandsleder. Etter 1945 var han i flere perioder medlem av Moss bystyre, valgt av Høyre.

Landstad gjorde også en stor lokalhistorisk innsats, spesielt når det gjaldt sikring av kildemateriale. Han skrev en lang rekke lokalhistoriske og industrihistoriske artikler og arbeidet også mye med kirkehistorie. Sammen med Mentz Schulerud utgav han 1977 boken Helly-Hansen i hundre år.

M. B. Landstad mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1977. Han var æresmedlem av Moss Industriforening og i Moss Ættehistorielag og mottok Moss bys høyeste utmerkelse – Mossianaprisen – 1984.

  • Helly-Hansen i hundre år (sm.m. M. Schulerud), Moss 1977
  • Stud. 1926, 1951
  • M. B. Landstad og M. Schulerud: Helly-Hansen i hundre år, Moss 1977
  • N. J. Ringdal: Moss bys historie, bd. 3, Moss 1994