Lege. Foreldre: Proprietær Johan Jørgen Borthen (1783–1851) og Anna Margrethe Brodtkorb (1809–96). Gift 7.4.1885 med Hedvig Margrethe Bachke (7.9.1860–3.4.1920), datter av statsråd Ole Andreas Bachke (1830–90) og Augusta Marie Fridoline Kräuter (1839–1923).

Lyder Borthen var øyelege i Trondheim i nesten 50 år og ble særlig kjent for sin forskning om fargeblindhet og om øyelidelser hos spedalske. Han var også en engasjert pådriver for en rekke tiltak i kulturlivet i hjembyen.

Borthen tilhørte en slekt som opprinnelig kom fra Bortn-gårdene i Melhus. Faren var proprietær på øygruppen Froøyene (nå Froan, som fremdeles er i slektens eie) og væreier på Halten; moren var prestedatter fra Frøya. Borthen gikk på katedralskolen i Trondheim, og tok examen artium 1867. Deretter studerte han medisin ved universitetet i Christiania og ble cand.med. 1875. Allerede i studietiden begynte han å interessere seg for øyesykdommer, og disse var også temaet for hans senere tallrike studiereiser til en rekke europeiske byer. Han åpnet privat legepraksis i Trondheim 1876 og ble 1886 lege ved blindeskolen i byen; fra 1893 var han også øyelege ved abnormskolene i Trondheim. Borthen ble dr.med. 1885 på avhandlingen Synsindtrykkene, specielt med Hensyn til Farvesandsen, forklaret ved Molekularbevægelse. Han møtte sterk opposisjon under disputasen, men fikk sin doktorgrad.

Borthen var en flink fagmann og foretok bl.a. studier av fargeblindhet ved skolene i Trondheim. Han gjorde også en viktig innsats i studiet av de spedalskes øyelidelser. Disse undersøkelsene, som han drev fra 1889 med stipend fra universitetet og Stortinget, resulterte bl.a. i avhandlingene Die Lepra des Auges (som innbrakte ham gullmedalje ved verdensutstillingen i Paris 1900) og Die Blindenverhältnisse bei der Lepra. Han laget også en samling av fotografier av spedalskes øyne med nøyaktige opplysninger. De 74 fotografiene ble offentliggjort 1893 i kun fire eksemplarer. Et særpreget arbeid er Borthens akvareller av spedalskes øyne. Dette verket ble produsert 1899 i ett eksemplar, som ble gitt til universitetet i Kristiania.

Borthen var i flere perioder formann i Trondhjems Lægeforening og representerte Trondheim i styret i Den norske Lægeforening 1902–09. 1891 grunnla han Begravelseskassen for norske læger og var i mange år dens forretningsfører. 1895 opprettet han det medisinske leseværelse i Trondheim.

Borthen innrømmet selv at hans studier hadde to konkurrenter – musikkliv og selskapsliv. Den sistnevnte interessen førte til at han 1883 grunnla selskaps- og foredragsklubben U.C.D. (Utile cum dulci). Hans omfattende kulturelle og samfunnsmessige interesser gjorde ham til en av hjembyens mest fremtredende kulturpersonligheter. 1887–1904 var han formann i Trondhjems Kunstforening og fra 1889 i Trondhjems Forsvarsforening. Han utarbeidet 1892 statuttene for Selskabet for Trondhjems bys vel, og var selskapets formann fra 1894. Da Trondheim feiret sitt 900-årsjubileum 1897 var Borthen formann i jubileumskomiteen, og fra 1906 var han medlem av komiteen som tok seg av istandsettelsen av byens kongebolig, Stiftsgården. Han var også medlem av komiteen som stod for restaurering av Austrått slott.

Borthen var med på å stifte Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1892 og han tok 1903 initiativet til opprettelsen av Trondhjems barnehjælpsforening. Han var opptatt av barns levekår og var fra 1893 styreformann i fødselsstiftelsen E. C. Dahls stiftelse. Foreningen Det gamle og det nye Trondhjem ble grunnlagt 1908; Borthen var et av de stiftende medlemmer og ble æresmedlem 1922. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1877 og fra 1900 også medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi).

Borthen ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1897. Han døde i Trondheim 1924 og er begravet i hjembyen.

  • Refractions- und Farbenblindheitsuntersuchungen von 550 Schulkindern in drei verschiedenen Schulen, i Klinische Monatsblätter für Augenheilkunde 1882, s. 406–409
  • Synsindtrykkene, specielt med Hensyn til Farvesandsen, forklaret ved Molekularbevægelse, dr.avh., Trondheim 1885
  • Lepra oculi norvegica imaginibus photographicis illustrata, fotografisamling, Trondheim 1893 (4 eks.)
  • Lepra oculi norvegica imaginibus coloratis (aquarellis) illustrata, 1899 (1 eks.)
  • Die Lepra des Auges (sm.m. H. P. Lie), Leipzig 1899
  • Die Blindenverhältnisse bei der Lepra. Klinische Studien, 1902
  • E. C. Dahls stiftelse 1892–1908, Trondheim 1908

    Etterlatte papirer

  • Borthens privatarkiv for årene 1880–1924 finnes i UBT
  • Stud. 1867, 1917
  • F. G. Gade: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • O. Johansen: Øyelegekunstens historie i Norge, 1978
  • H. Leira: Lyder Must Borthen. Vitenskapsmann, lege, samfunnsmenneske. 1849–1924, Trondheim 1991
  • biografi i NL, bd. 1, 1996