Organist, komponist og folketonesamler. Foreldre: Organist Ole Andreas Lindeman (1769–1857) og Anna Severine Hickmann (1782–1844). Gift 27.9.1848 med Aminda Magnhilde Brynie (9.4.1828–21.7.1904), datter av byråsjef Ole Andreas Brynie (f. 1804) og Karen Lovise Stolt (død før 1865). Bror av Fredrik Christian Lindeman (1803–68; se NBL1, bd. 8), far til Peter Brynie Lindeman (1858–1930); farbror til Hans Thorvald Lindeman (1867–1934; se NBL1, bd. 8); svigerfar (og farbror) til Anna Severine Lindeman (1859–1938).

Ludvig Mathias Lindeman var den betydeligste representant for en musikerslekt som satte spor i norsk musikkliv i vel 200 år. Han var en fremragende orgelspiller og improvisator, han skrev melodier og større kirkemusikalske verker, han utgav koralbok, han samlet folkemelodier og tekster, og 1883 opprettet han og sønnen Organistskolen i Christiania.

Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer 7 av en søskenflokk på 10. Sin musikalske skolering fikk han innenfor familien. Han ble tidlig betraktet som en spesiell begavelse, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. Men han skulle også ha en akademisk utdannelse, og 1833 ble han sendt til Christiania for å ta examen artium og deretter studere teologi ved universitetet. Den nest eldste broren, Jacob Andreas Lindeman (1805–46), som også var teolog, var ansatt som organist i Vår Frelsers kirke, og Ludvig vikarierte i stillingen i perioder. Ved siden av organistarbeidet spilte han cello i Christiania Theaters orkester. 1839 fikk Jacob Lindeman prestekall, og Ludvig etterfulgte ham som organist og kantor i Vår Frelsers kirke. Han ble i stillingen til sin død 1887.

Lindeman begynte tidlig å komponere. 1836 frembød han for salg et variasjonsverk for orgel, Hvo veed, hvor nær mig er min Ende. Det påkalte ingen interesse den gang, men ble senere funnet i manuskript i hans etterlatte papirer og viser en musiker i besittelse av et betydelig kompositorisk talent; påvirkningen fra J. S. Bachs og hans elevers tradisjon er åpenbar. Allerede 1841 utgav Lindeman et klaverarrangement, Norske Fjeld-Melodier. Året før hadde han på anmodning av Jørgen Moe ordnet melodibilaget til Samling af Sange, Folkeviser og Stev. Det er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos Lindeman.

Mens han arbeidet ved Christiania Theater, skrev han noe av musikken til Henrik Wergelands Campbellerne. Fremførelsen utartet til en skandale, da det utbrøt pipekonsert og tilhengerne av “norskhetspartiet” og “danomanene” gikk til angrep på hverandre. Lindeman slapp unna kritikken ved at den danske sangmesteren ved teateret, Muth-Rasmussen, stod som hovedansvarlig for musikken.

I 1840-årene var Lindeman aktiv innenfor Studentersamfundets musikalske virksomhet. Han støttet også opprettelsen av Det philharmoniske Selskab (1846) og var selskapets korleder og visedirigent frem til dets oppløsning 1865.

I siste halvdel av 1840-årene var det stigende interesse for folkemusikk. Lindeman hadde 1843 vært involvert i prestedatteren Olea Crøgers planlagte utgivelse av norske folkeviser. 1848 søkte han universitetet om støtte til en reise i fjellbygdene for å opptegne folkemelodier. Svaret var positivt, og samme år gjennomførte han den første turen. Den gikk til Valdres og resulterte i opptegnelser av 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Senere gjorde han ytterligere to innsamlingsreiser, henholdsvis 1851 og 1864; den første gikk til Telemark, Hardanger, Bergen og Hallingdal og den siste til Gudbrandsdalen. På kortere reiser i Trøndelag 1871 samlet han også stoff. I alt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, og dette er betydelig, også i europeisk sammenheng.

Noen melodier ble utgitt i hefter, Ældre og nyere Fjeldmelodier; det første kom 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, 1907. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser. Noen finnes også i korsatser, og noen ble benyttet av andre komponister, som Edvard Grieg og Johan Svendsen.

I forskjellige sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Selv om samme melodi kunne benyttes til flere sanger, ble det et betydelig antall. Et viktig bidrag er hans mange salmemelodier. 1871 utkom hans Melodier til Landstads Salmebog, som ble autorisert til bruk i Den norske kirke. Den var omfattende, høstet stor anerkjennelse og var i bruk helt til Koralbok for Den norske kirke kom i 1920-årene. Før han gav ut koralboken, ble Lindeman involvert i den såkalte salmesangstriden, en debatt om gjeninnføring av renessansens gamle rytmiske koraler. Lindeman var imot og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt.

Lindeman var også en betydelig organist. Da det nye, store orgelet i Royal Albert Hall i London skulle innvies 1871, var Lindeman, sammen med andre kjente europiske organister som Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, innbudt til å spille. Lindeman tilbrakte en uke i London og fremførte daglig en times improvisasjonskonsert. Tilstrømningen var så stor at han måtte holde to ekstrakonserter før han returnerte til Norge.

Vår Frelsers kirke i Christiania (nå Oslo domkirke) ble i Lindemans tid kjent for de musikalske kvalitetene i gudstjenestespillet. Især ble han påaktet for salmesangen og for samsvaret mellom rytme, melodiføring og tempo. Kirken ble besøkt av kirkemusikere fra inn- og utland som ville lære ved å lytte til ham. Lindeman skrev også orgelstykker. 1881 kom samlingen 36 fugerede Preludier i alle Tonearter og 1883 54 smaa Preludier. Han ønsket å få frem stykker som skulle tjene som øvelser og praktiske eksempler for alle som ville studere gamle og etablerte komposisjonsteknikker.

Lindeman skrev flere leilighetsstykker for klaver og større kirkemusikalske verker. Blant dem er kantater til universitetets minnefest for Karl 15 (1872) og sørgehøytideligheten ved Grundtvigs død samme år. Han skrev også musikken til kong Oscar 2s og dronning Sofies kroning i Trondheim 1873 og en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell 1876.

Ludvig Mathias Lindeman ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1870. Sammen med sønnen Peter opprettet han 1883 Organistskolen i Christiania; 1894 ble navnet forandret til Musikkonservatoriet. Dette var en gammel tanke i familien Lindeman. Gjennom denne skolen kunne de videreføre de pedagogiske ideene som allerede ble forfektet av faren, Ole Andreas. Musikkonservatoriet ble nedlagt da Staten 1973 overtok ansvaret for høyere musikkutdannelse, gjennom opprettelsen av Norges musikkhøgskole.

  • Fullstendig oversikt over utgitte verker og samlede folketoner og tekster finnes i Ø. Gaukstad: Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner, 1997

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Variasjoner over koralen Hvo veed, hvor nær mig er min Ende, 1836
  • scenemusikk til H. Wergelands Campbellerne, 1837 (ikke bevart)
  • Norske Fjeld-Melodier, 1841
  • Kantate til Universitetets Minnefest over Karl XV, 1872
  • Kantate over Grundtvig, 1872
  • Kroningsmarsch ved Kong Oscar II og Dronning Sofies Kroning i Trondhjems Domkirke, 1873
  • Impromptu for klaver, 1874
  • Kantate ved Kirkeindvielse (“Bygdø-kantaten”), 1876
  • Vivace giocoso for klaver, 1878
  • 36 fugerede Preludier i alle Tonearter, 1881
  • 54 smaa Preludier, 1883
  • Octavetude i fiss for klaver, 1886
  • 3 Fugen über B-A-C-H for orgel, u.å.

    Folkemusikkutgaver (et utvalg)

  • Norske Folkeviser udsatte for 4 Mandsstemmer, 1850
  • Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte, 3 bd. (av bd. 3 utkom bare hf. 1), 1853–67
  • Halvhundrede Norske Fjeldmelodier harmoniserede for Mandsstemmer, 1862

    Liturgiske bøker

  • Norsk Messebog, 1870
  • Melodier til Landstads Salmebog, utkom i hefter 1871–75
  • Koralbog, indeholdende de i Landstads Salmebog forekommende Melodier, 1878

    Etterlatte papirer

  • En brevsamling etter slekten Lindeman finnes i Håndskriftsamlingen, NBO
  • NFL, bd. 3, 1892
  • T. Lindeman: Den trønderske familie Lindeman, Trondheim 1924
  • O. M. Sandvik: Norsk koralhistorie, 1930
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • Ø. Gaukstad: “L. M. Lindemans komposisjoner”, i Norsk musikkgranskning 1959–61, 1962
  • I. Karevold: Kontinentale impulser i en norsk musikerslekt før 1850. En studie i brever, musikalier og skrifter etter slekten Lindeman, dr.avh., Göteborg 1996
  • Ø. Gaukstad: Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner, 1997
  • NMH, bd. 2, 2000, s. 280–299