Faktaboks

Ludvig Frederik Brock
Født
20. august 1774, Biri glassverk i nåværende Gjøvik, Oppland
Død
22. november 1853, Randers, Danmark
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Kaptein Hans Henrik Brock (1711–80) og Johanne Gonsager Haberdorff (1742–80). Gift 1) 1798 med Bolette Mathilde Frost (22.1.1770–7.2.1799), datter av Carl Adolph Frost (1733–1800) og Charlotte Amalie Borchsenius (død 1799); 2) 1802 med Elisabeth Andrea Lange (1781 (døpt 25.12.)–7.1.1842), datter av oberstløytnant Søren Lange (1728–89) og Henrike Cathrine Burensund (1744–91).

Ludvig Frederik Brock var offiser og i 1814 kammerherre hos prins Christian Frederik. På grunn av sitt nære forhold til prinsen kom han til å delta på et mer uoffisielt plan i begivenhetene i 1814.

Brock ble offiser 1795 og premierløytnant i arveprins Frederiks regiment 1801. Han var adjutant ved kronprinsens hovedkvarter i Kiel 1805 og plasskommandant i Flensborg 1808, da marskalk Bernadotte rykket gjennom hertugdømmene med de spansk-franske tropper.

1809 ble han stabssjef hos prins Christian Frederik, som den gang var sjef for 2. divisjon. Brock tok avskjed fra dansk tjeneste 7. mars 1814 og ble overadjutant i den norske generalstab 22. mai og kammerherre hos prinsen. Alt som ung kom Brock i tjenesteforhold til prins Christian Frederik, som satte stor pris på ham og som tok ham med da han reiste til Norge som stattholder 1813. Brock oppholdt seg stadig i prinsens hovedkvarter, også etter at denne ble konge 1814. Det er et vitnemål om den tillit Brock nøt hos prinsen at han julen 1813 sendte ham til kong Frederik 6 med den viktige juledagsdepesjen, hvor prinsen la frem for kongen sine planer om å stille seg i spissen for en reisning i Norge. Den 7. februar 1814 var Brock tilbake i Trondheim med kongens svar.

Det skal også ha vært Brock som oppfordret Christian Frederik til å konferere med Georg Sverdrup på stormannsmøtet på Eidsvoll.

Brock var også medlem av den kommisjon, som 28. mai avgav en grundig betenkning om rikets militære hjelpekilder, spesielt med tanke på et angrep fra svensk side. I august 1814 ble han sendt til den svenske kronprinsen, Karl Johan, som hadde nektet å ratifisere konvensjonen i Moss før demarkasjonslinjen var trukket nærmere omkring hovedstaden. Brock oppnådde hensikten med sendelsen, og sammenkomsten endte meget vennskapelig, idet Karl Johan tilbød Brock en god stilling og hurtig avansement hvis han ble stående i den norske hær. Men Brock avslo tilbudet og fulgte kort etter Christian Frederik tilbake til Danmark, hvor de ankom Århus 4. november.

Brock tok avskjed fra norsk tjeneste 21. oktober 1814 og trådte atter inn i den danske hær, hvor han avanserte til oberstløytnant og overadjutant i generaladjutantstaben som nettopp var opprettet. Hans militære løpebane ble snart avbrutt, da han 1822 fikk en ondartet øyensykdom som gjorde at han ble helt blind 1829, og gikk av med obersts rang og pensjon 1824, og fikk ansettelse som tollinspektør i Randers. Han var deputert fra byen Randers ved stenderforsamlingene i Viborg 1836–44, og byens første rådmann fra 1838. 1836 satte han frem forslag om alminnelig verneplikt, men det ble ikke vedtatt i det eneveldige og adelsdominerte Danmark.

Verker

  • Et Par Ord angaaende Nødvendigheden af en almindeligere Værnepligt, Randers 1834
  • Anmerkninger til Jacob Aalls Erindringer, utg. av F. Schiern i DHT, rk. 5, bd. 3, 1881–82, s. 426–486
  • Autobiografi af Kaptein, senere Oberst Ludvig Frederik v. Brock, datert 25.2.1813, utg. ved C. J. Anker i PHT, bd. 3, 1882, s.386–387

Kilder og litteratur

  • Brocks egne publikasjoner (se ovenfor)
  • M. Haffner: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • K. C. Rockstroh: biografi i DBL3, bd. 2, 1979

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Just Holm, 1838
  • Litografi av A. Kittendorff (etter tegning av N. Henriques), 1843; gjengitt i Skandinavisk Folkekalender 1845, s. 115