Jurist, embetsmann og politiker. Foreldre: Kaptein Ludvig Daae (1792–1879) og Barbara Henrikke Wind (1800–60). Gift 22.7.1858 med Anna Christine Schavland (15.4.1836–20.6.1904), datter av prost Aage Schavland (1806–76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817–84). Bror av Henrik Wind Daae (1831–1902; se NBL1, bd. 3); tremenning av Ludvig Ludvigsen Daae (1834–1910) og Iver Munthe Daae (1845–1924); svoger til Olaf Skavlan (1838–91) og Sigvald Skavlan (1839–1912).

Ludvig Daae var stortingsmann i til sammen mer enn 20 år. Han var sunnmøringenes leder, og hans historiske interesser og tradisjonsfølelse bandt ham sammen med velgerne og var også forklaringen på hans politiske grunnholdning – at den historiske utvikling skulle fullbyrdes uten store brudd. Han var en av sin periodes fremste politikere, og ruver fremdeles.

Daae vokste opp på den gamle storgården Solnør i Skodje på Sunnmøre, som faren hadde kjøpt 1820. Farsslekten var en embetsmannsslekt med sterkt innslag av prester og offiserer; moren var kjøpmannsdatter fra Molde, og hun brakte med seg et stort jordegods. Ludvig Daae hadde mange søsken, og barna ble undervist hjemme. Faren hadde en utmerket boksamling, og denne ble – sammen med gode huslærere (blant dem Ivar Aasen, 1835–42) – grunnlaget for Daaes intellektuelle utvikling. Han lærte latin av sin senere svigerfar, prost Schavland, og var en tid elev ved Molde skole, før han begynte på Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Han tok examen artium 1846, studerte deretter jus og ble cand.jur. 1850.

Daae var levende opptatt av historie og studerte dette faget på egen hånd, bl.a. i København. 1852 og 1855 vant han Kronprinsens gullmedalje for besvarelse av universitetets prisoppgaver. Det fantes mange Ludvig Daae på denne tiden, og for å holde dem fra hverandre fikk de gjerne tilnavn; de akademiske prisene skaffet vår mann tilnavnet “Medalje-Daae”.

Daae ble autorisert som overrettssakfører 1856, og flyttet hjem til Solnør, hvor han åpnet sakførerpraksis. 1863 overtok han gården og ved farens død 1879 resten av slektsgodset, som omfattet 66 leilendingsbruk. Daae fikk mange verv i hjembygda; han var ordfører i Skodje, forlikskommissær og grunnlegger av Skodje og Vatne Sparebank. I tillegg skaffet han seg en embetskarriere; 1868 ble han utnevnt til fogd i Sunnmøre, og fra 1876 var han sorenskriver i Nordre Sunnmøre.

Han var høyt betrodd også utenfor hjembygda, og det var derfor naturlig at han ble valgt til stortingsrepresentant så snart han nådde valgbar alder (30 år). Han representerte Romsdals amt på Stortinget 1859–60, 1862–63, 1864, 1865–66, 1868–69 og 1871–79; fra 1871 var han lagtingspresident. Han tilhørte den nasjonale opposisjon og var en av lederne for det såkalte sakførerpartiet, sammen med Johan Sverdrup, Ole Richter og Aimar Sørenssen.

Daae var i utgangspunktet en moderat politiker, men kunne også innta radikale standpunkter, som da han 1869, sammen med Sørenssen, foreslo at alle skattebetalere skulle få stemmerett. Fra 1875 var han formann i militærkomiteen. Regjeringen ønsket å omorganisere hæren mer i retning av garnisonstjeneste, noe venstrepolitikerne var imot, og vernepliktsloven av 1876 ble på Daaes initiativ et kompromiss mellom ulike syn. Fra 1871 var han formann i konstitusjonskomiteen, hvor han arbeidet for selvstendighetslinjen, bl.a. ved å foreta en nøye gjennomgang av utenriksbudsjettet. Han hadde også stor innflytelse på kampen for årlige storting og på statsrådssaken. Daae var ingen tilhenger av mistillitsforslag, og han var 1873 mistenkt for å ville danne et sentrumsparti i Stortinget.

Daaes moderate grunnsyn gjorde at han kom i konflikt med Sverdrup, og 1879 frasa han seg gjenvalg til Stortinget. Han ble spurt om å bli statsråd i Ole Jacob Brochs planlagte regjering 1884, men da Broch ikke klarte å danne noen regjering, ble han i stedet statsråd og sjef for Armedepartementet i Sverdrups regjering. Daae tok avskjed 1885, etter bare 10 måneder i statsrådsstolen, på grunn av uenighet med Sverdrup, og vendte hjem til Solnør.

Men han var ikke ferdig med politikken, og 1886–88 var han stortingsrepresentant fra Ålesund og Molde, denne gang valgt for Høyre. 1886 fremmet han, sammen med H. E. Berner, et forslag som gjorde at også Høyre tok standpunkt for Norges selvstendighet i unionen. 1888 ble han valgt til president i Odelstinget. Sverdrup ville samme år ha ham med i regjeringen igjen, men Daae avslo.

Daaes store ønske, etter at han hadde avsluttet sin rikspolitiske karriere, var å bli amtmann i Romsdals amt. Men den daværende amtmann ble sittende, og Daae søkte derfor embetet som tollkasserer i Kristiansand, som han fikk 1889.

Den vitenskapelige karriere Daae i yngre år hadde forestilt seg, ble avbrutt, men han fortsatte å skrive småskrifter om genealogi og historie. Han la seg nær opp til Rudolf Keysers historiesyn, og var også en flittig skribent av artikler i dagspressen. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1879, og 1876 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Daae drev slektsgården godt, og fortsatte bl.a. utbyggingen av biblioteket på Solnør, slik at det ved hans død omfattet 10 000 bind, som fortsatt står der og utgjør en av Norges største privateide boksamlinger. Hans eldste, ugifte sønn overtok eiendommene ved farens død, og testamenterte dem senere til sin søstersønn. Den kognatiske grenen Daae Qvale sitter fremdeles på Solnør.

Ludvig Daaes memoarer og dagbøker er utgitt, og er en viktig kilde til det politiske liv i siste halvdel av 1800-tallet. Daae ble iblant omtalt som mørejarlenes etterfølger. Han hadde sterk uavhengighetstrang, og dette gjorde at han ofte havnet litt utenfor begivenhetenes sentrum, og er antakelig også grunnen til at han ikke ble partileder.

    Et utvalg

  • Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 85–86
  • Om Aarsagerne til og Følgerne af de indvortes Krige i Norge i det 12te og 13de Aarhundrede (Universitetets historiske prisoppgave), i Norske Universitets- og Skole-Annaler, rk. 2, bd. 6, 1852, s. 529–571
  • Om Bevismidlerne i Misgjerningssager efter Magnus Lagabøters og Christian den 4des Love (Universitetets juridiske prisoppgave), utrykt, 1855
  • Fremstilling af de norske Fiskerier i ældre Tid, 1866
  • Om den norrøne Litteraturs Forhold til Norge og den norske Kultur, 1868

    Etterlatte papirer

  • Daaes opptegnelser fra årene 1859–93 er utgitt av Den norske historiske forening som Politiske dagbøker og minner, 5 bd. + registerbind, 1934–71
  • Daaes Politiske dagbøker og minner (se ovenfor)
  • biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • V. Haffner: Innstillinger og betenkninger 1814–1924, 1925
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950, s. 383